Bare 2 % av studieområdet i Sør-Québec ble klassifisert som svært godt hekkehabitat for jordugle

En studie fra 2026 av jordugle (Asio flammeus) i Sør-Québec, Canada fant at bare omkring 2 % av det modellerte studieområdet havnet i den høyeste kvalitetsklassen for hekkehabitat. Tallet beskriver modellert miljømessig egnethet, ikke hvor stor del av landskapet som faktisk var kjent for å inneholde reir eller ugler. Modellen bygget på mer enn 25 år med overvåkingsdata fra 1994 til 2019 og ble kontrollert uavhengig mot observasjoner fra eBird og NatureCounts.
Jordugle er vanskelig å overvåke fordi den er forholdsvis lite iøynefallende, er mest aktiv rundt daggry og skumring og kan skifte hekkeområde mellom år. Denne mobiliteten gjør gjentatte tellinger på de samme stedene mindre treffsikre og forklarer hvorfor studien kombinerte habitatmodellering, sesongforekomst og andre fuglearter som mulige holdepunkter for hvor man bør lete.
De beste områdene lå hovedsakelig i lavlandet i store, åpne landskap der jordbruk var en viktig, men ikke dominerende del av arealdekket. Mer enn 70 % av de uavhengige observasjonene fra hekkesesongen lå i habitat klassifisert som godt eller svært godt, mens store skogområder generelt var mindre egnet.
Hekkelokaliteter ble sjelden gjenbrukt to år på rad
Studien viste også lav stedtrofasthet — altså at de samme hekkelokalitetene sjelden ble brukt igjen mellom år. Bare 17 % av hekkelokalitetene var brukt i mer enn ett år, og kun 6 % var brukt to år på rad. Forekomst utenfor hekkesesongen ga heller ikke et pålitelig signal om hvor uglene ville finnes i den påfølgende hekkesesongen. Forskergruppen påpeker at denne mobiliteten kan henge sammen med år-til-år-svingninger i smågnagerbestandene, uglens viktigste byttedyr, men studien testet ikke denne mekanismen direkte.
Vesperspurv kan hjelpe med å målrette jorduglesøk
For å gjøre framtidige tellinger mer treffsikre analyserte forskerne mer enn 131 000 eBird-lister fra områder modellen vurderte som gode. Blant 195 fuglearter hadde vesperspurv (Pooecetes gramineus) den sterkeste sammenhengen med jordugle og ble registrert nesten tre ganger så ofte på lokaliteter der jordugle tidligere var påvist. En proxyart er her en lettere påviselig fugl som kan hjelpe observatører med å finne steder der det også kan være verdt å lete etter den vanskeligere påviselige målarten. Sammenhengen betyr ikke at jordugla er biologisk avhengig av vesperspurv. Forfatterne foreslår å kombinere habitatkvalitet med slike fugleproxyer for å målrette framtidige jordugleundersøkelser.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



