Hopp til innhold

Jordugler som overvintret på Taiwan brukte to ulike trekkruter om våren

Short-eared Owl standing in open habitat
Forskning · Økologi

GPS-sporing av jordugler (Asio flammeus) som overvintret på Taiwan avdekket to tydelige vårtrekkruter gjennom Øst-Asia. Av 27 ugler som fikk solcelledrevne sendere mellom 2018 og 2025, forlot 17 Taiwan om våren. Elleve fulgte den østasiatiske kontinentale trekkruten gjennom østlige Kina, mens seks brukte den østasiatiske oseaniske trekkruten via Ryukyuøyene, Japan og Koreahalvøya.

Uglene var opprinnelig blitt reddet under fangstoperasjoner ved taiwanske flyplasser. Etter veterinærundersøkelse og rehabilitering fikk de sendere kort tid før de ble satt fri på steder utenfor flyplassene. Studien ble publisert på nett i juli 2026 i Journal of Raptor Research.

Elleve ugler krysset mot det kinesiske fastlandet

Den kontinentale ruten ble brukt av 11 av de 17 uglene som startet vårtrekket. Fuglene krysset Taiwanstredet fra nordvestlige Taiwan til Zhejiang eller Jiangsu i østlige Kina og fortsatte deretter nordover over eller rundt Gulehavet og Bohaihavet mot nordøstlige Kina og Russland.

Fem av uglene på den kontinentale ruten ga komplette nordgående spor fram til studiens definerte start på sommeroppholdet. Trekket varte i gjennomsnitt omtrent 37 dager, og de dokumenterte rutene var 1 633–3 965 km lange. Den største registrerte forflytningen på ett døgn blant disse komplette kontinentale sporene var 835 km.

Seks ugler brukte en oseanisk rute via øyer og hav

Seks ugler tok en annen vei. De forlot nordlige eller nordøstlige Taiwan mot Ryukyuøyene, fortsatte via Kyushu og Jeju i Sør-Korea, krysset Tsushimastredet til Koreahalvøya og fortsatte derfra mot nordøstlige Kina og Russland. Øyrekken ga en serie mulige landingssteder langs en rute med omfattende flyging over hav.

To av uglene på den oseaniske ruten krysset først Taiwans sentrale fjellkjede fra vest mot øst før de fløy ut over havet. Fjellkjeden er over 3 000 meter høy, noe som gjør dette til en særlig markant innledning på trekket.

De oseaniske sporene var langt mindre komplette enn de kontinentale. Bare én av de seks uglene nådde studiens definisjon av sommeropphold. Denne fuglen trakk i 29 dager og tilbakela 4 275 km. Senderne til de øvrige oseaniske fuglene sluttet å levere data før et komplett vårtrekk kunne dokumenteres.

Den lengst sporede uglen nådde nordøstlige Russland

På tvers av begge rutene begynte vårtrekket mellom 2. april og 29. mai. Fuglen som ble sporet lengst forlot Taiwan 2. april 2024 og nådde sitt nordligste registrerte punkt nær Chersky i nordøstlige Russland 24. mai. Den dokumenterte ruten var 5 901 km over 53 dager.

Den største forflytningen på ett døgn i hele datasettet var 1 154 km og ble registrert på en oseanisk rute. Forfatterne påpeker at slike lange havkryssinger er forenlige med muligheten for vindassistert flyging, men senderne ga vanligvis ikke mer enn én posisjon per dag. Studien kunne derfor ikke teste finmaskede sammenhenger mellom vindforhold og rutevalg.

Seks komplette spor representerer ikke alle de 17 fuglene som dro

Hvor komplette sporene var, er avgjørende for tolkningen. Ti av de 27 merkede uglene sluttet å sende før vårtrekket begynte. Av de 17 som faktisk forlot Taiwan, sluttet 11 sendere å levere data under trekket nordover, mens seks spor nådde den definerte sommeroppholdsperioden. Likevel kunne alle 17 klassifiseres til kontinental eller oseanisk rute fordi de tidlige delene av trekket skilte rutene tydelig.

Fordi posisjoner ikke ble registrert daglig for alle fuglene, er de beregnede trekkdistansene minimumsanslag og kan undervurdere den faktiske forflytningen. Forskjellen i datakompletthet var særlig stor mellom rutene: fem komplette kontinentale trekk mot bare ett komplett oseanisk trekk.

To ruter viser fleksibelt trekk fra samme overvintringsområde

Studien gir den første telemetribaserte beskrivelsen av vårtrekkruter og nordlige endepunkter hos jordugler som overvintrer på Taiwan. Fugler fra samme overvintringsområde brukte ikke én felles geografisk strategi: noen beveget seg raskt mot det kinesiske fastlandet, mens andre gjennomførte en serie øy- og havkryssinger før rutene fortsatte videre gjennom det nordøstlige Asia.

Forfatterne setter fleksibiliteten inn i sammenheng med at jordugle er en nomadisk art med relativt lav stedstrohet. De foreslår at kjeden Ryukyu–Kyushu–Jeju kan gi mulige landingssteder langs den oseaniske ruten, mens den kontinentale ruten gir en mer direkte forbindelse til fastlands-Asia. De identifiserer ikke én enkelt mekanisme som avgjør hvilken rute et individ velger.

Videre studier bør forbedre valg av sender og hvilke individer som merkes for å øke andelen komplette spor og gjøre sterkere sammenligninger mellom trekkstrategiene mulig. Forfatterne framhever også vern av overvintrings- og rasteområder langs begge trekkrutene, fordi jorduglene som overvintrer på Taiwan knytter øya til lokaliteter i Kina, Japan, Sør-Korea og Russland.

Kilder og bildekreditering

  1. Hsu, C.-C., Chen, K.-H., Wu, H.-J., & Lin, W.-L. (2026). Spring migration routes of Short-eared Owls (Asio flammeus) wintering in Taiwan. Journal of Raptor Research, 60(3), jrr2588.Primary peer-reviewed article publicly accessible by 4 July 2026, ahead of its September issue assignment. Twenty-seven Short-eared Owls wintering in Taiwan were tracked from 2018–2025; 17 departed in spring, with 11 using the East Asian Continental Flyway and six the East Asian Oceanic Flyway. Six tracks reached the defined summer settlement. Five completed continental migrants covered 1,633–3,965 km in 37.2 ± 8.7 days on average, while only one oceanic-route bird completed the defined migration. The farthest tracked owl reached near Chersky, Russia, after 5,901 km over 53 days.

Bilde: Mildeep — vill jordugle (Asio flammeus), fotografert 1. desember 2023; Wikimedia Commons; CC BY-SA 4.0. Ubeskåret representativt artsbilde, ikke en av uglene som ble sporet i Taiwan-studien. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Jordugle Asio flammeus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.