Hopp til innhold

Jungelkatter kan ha blitt fanget i naturen for mumifisering i oldtidens Egypt

Noen av kattene som ble mumifisert i oldtidens Egypt, kan ha startet livet i naturen. En studie av hodeskaller fra votivmumier av katter – dyr som ble mumifisert som offergaver til gudene – funnet nær Beni Hassan identifiserte jungelkatter blant dyrene som ble gjort klare for mumifisering. Levningene gir også spor etter forholdene kattene ble holdt under, og hvilket leveområde de kom fra.

Forskerne undersøkte 131 hodeskaller fra små kattedyr i samlingen. De var gravd ut ved Speos Artemidos, også kjent som Stabl Antar, og oppbevares nå ved Naturhistorisk museum i Wien. Sju av hodeskallene ble med sikkerhet identifisert som jungelkatt (Felis chaus). De fleste andre ble vurdert som sannsynlige tamkatter, men afrikanske villkatter og hybrider kunne ikke utelukkes.

Hodeskallene viser sykdom og skader

Seks av de sju jungelkatteskallene hadde patologiske forandringer. I hele samlingen hadde 81 av 131 hodeskaller – 62 prosent – minst én registrert forandring. Tannproblemer var vanlige: 26 hodeskaller viste periodontitt, en betennelse i vevet rundt tennene, og 24 viste tanntap. Forfatterne tolker de lignende typene skjelettforandringer hos jungelkatter og de andre kattedyrene som tegn på at de ble holdt under sammenlignbare forhold.

Fjorten hodeskaller, tilsvarende 11 prosent av samlingen, hadde traumatiske skader, blant annet stikksår og brudd. Noen var forenlige med vold fra mennesker, mens andre kan ha kommet av slåssing mellom katter. Både tilhelede og uhelede skader forekom, noe som viser at noen av dyrene overlevde skadene en tid. Sammen med de andre patologiske forandringene tyder funnene på at kattene levde under dårlige og belastende forhold, trolig på avgrenset plass.

Isotoper gir spor etter livet før fangenskapet

Forskerne sammenlignet stabile karbon- og nitrogenisotoper i beinets kollagen hos fire jungelkatter og 12 antatte tamkatter. Isotopverdier kan gjenspeile dyrets kosthold og leveområdet som matkildene stammer fra. Jungelkattene hadde mindre negative karbonverdier enn de antatte tamkattene, mens nitrogenverdiene ikke skilte seg signifikant.

Forfatterne mener karbonverdiene hos jungelkattene passer med et våtmarks- eller elvenært leveområde før fangenskapet. Hodeskallene tyder på at gruppene hadde opplevd lignende forhold i fangenskap, men karbonforskjellen peker mot en forskjell som oppsto tidligere, i leveområdene og kostholdet deres. Forskerne foreslår derfor at jungelkattene ble fanget i naturen, trolig som unge, og at fangenskapet var for kort til å viske ut isotopsignalet fra det tidligere livet. Sammenligningen støtter denne tolkningen, men viser ikke nøyaktig når hver katt ble fanget eller hvor lenge den ble holdt.

Radiokarbondateringer av ni hodeskaller plasserer det meste av det daterte materialet ved slutten av Egypts senperiode og begynnelsen av ptolemeertiden. Én hodeskalle dateres til den tidligere tredje mellomepoke.

Hodeskallene bevarer dermed spor etter to deler av kattenes historie: skader og sykdom peker mot krevende forhold i fangenskap, mens karbonisotopene tyder på at jungelkattene hadde en bakgrunn fra våtmarks- eller elveområder. Samlet støtter funnene forfatternes vurdering av at noen jungelkatter ble fanget i naturen for mumifisering, snarere enn avlet i fangenskap.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Anatomi og morfologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Jungelkatt Felis chaus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.