Hopp til innhold

Gullsjakalens diett var dominert av husdyråtsel, mens jungelkatt fokuserte på småpattedyr

Golden jackal in Pench National Park, India
Forskning · Økologi

En studie publisert 15. juni 2026 fant tydelige forskjeller i dietten til gullsjakal (Canis aureus) og jungelkatt (Felis chaus) i det menneskepåvirkede Kuno–Chambal-landskapet i Madhya Pradesh i India. Forskerne analyserte 117 ekskrementprøver samlet i tilsvarende sesongperioder i 2024 og 2025: 96 fra gullsjakal og 21 fra jungelkatt. Prøvene ble undersøkt mikroskopisk for rester som hår og plantemateriale.

Forekomst og biomasse beskriver ulike sider av dietten

Forskerne brukte to utfyllende mål. Forekomstfrekvens viser hvor ofte et fødeemne ble funnet i ekskrementprøvene. Fordi én prøve kan inneholde flere fødeemner, trenger forekomstprosentene for ulike fødeemner ikke å summere til 100 %. Beregnet relativ biomasse bruker i stedet korreksjonslikninger til å anslå hvor stor del av den konsumerte byttedyrbiomassen hvert fødeemne representerte. Fordi det ble brukt ulike korreksjonslikninger for de to rovdyrene, understreker forfatterne at de absolutte biomasseanslagene ikke er direkte sammenlignbare mellom gullsjakal og jungelkatt. Tallene er mest nyttige for å rangere fødeemner innen hver art og sammenligne de overordnede diettstrategiene.

Husdyråtsel dominerte sjakalens beregnede biomasse

Gullsjakal brukte i stor grad husdyråtsel. Når husdyr ble slått sammen som én diettkategori, oversteg den samlede forekomsten 90 %, og husdyr bidro med omkring 80 % av den beregnede byttedyrbiomassen. Detaljresultatene viser hvorfor forekomst og biomasse ikke bør blandes sammen: plantemateriale var den vanligste enkeltkategorien og forekom i 63,5 % av sjakalprøvene, mens storfe og bøffel hver forekom i 45,8 %, sau i 39,6 % og geit i 17,7 %. Forfatterne knytter det store biomassebidraget fra husdyr til åpen deponering av kadavre i det agro-pastorale landskapet, som gir åtseletere en forutsigbar næringskilde.

Jungelkatt konsentrerte seg om småpattedyr

Jungelkatt viste et annet mønster. Gnagere forekom i omkring 95 % av prøvene og bidro med 48,5 % av beregnet byttedyrbiomasse. Indiahare (Lepus nigricollis) sto for ytterligere 28,9 %, slik at disse småpattedyrene til sammen utgjorde rundt 77 % av den beregnede biomassen innen jungelkattens diett. Jungelkatten var dermed en spesialist på byttedyrstørrelse: den konsentrerte seg om småpattedyr, men brukte samtidig mange ulike arter innen denne størrelsesgruppen.

Dette forklarer et tilsynelatende paradoks i resultatene. Standardisert nisjebredde — et mål fra 0 til 1 der høyere verdi betyr at ressursbruken er bredere eller jevnere fordelt mellom kategorier — var høyere hos jungelkatt (0,60) enn hos gullsjakal (0,37). Sjakalen var mer opportunistisk i hvilke typer føde den kunne bruke, men dietten var ujevnt fordelt fordi noen få ressurskategorier med høy biomasse, særlig husdyråtsel, dominerte. Jungelkatten holdt seg til en smalere byttedyrstørrelse, men fordelte dietten jevnere mellom flere småpattedyrarter.

Diettoverlappen mellom de to rovdyrene var moderat, med en Pianka-indeks på 0,45. Indeksen går fra 0 ved ingen felles ressursbruk til 1 ved identisk ressursbruk. En nullmodell viste at det observerte overlappet ikke var større enn det som kunne forventes ved tilfeldig ressursbruk, noe som støtter næringsdeling framfor uvanlig sterk bruk av de samme fødeemnene.

Studien målte ikke byttedyrtilgang direkte, sammenlignet ikke sesonger og undersøkte ikke romlig eller tidsmessig separasjon mellom artene. Forfatterne understreker derfor at dataene beskriver diettbruk, men ikke alene kan fastslå aktivt byttevalg eller alle mekanismene som gjør sameksistens mulig.

Kilder og bildekreditering

  1. Sharma, S., Gupta, J., Jain, A., Panda, D., Maurya, K. K., & Singh, R. (2026). Dietary pattern and trophic resource partitioning among sympatric mesocarnivores in human-dominated semi-arid landscape, Madhya Pradesh. Ecologies, 7(2), 58. https://doi.org/10.3390/ecologies7020058Primary open-access research article published 15 June 2026. Researchers analysed 117 scats from the Kuno–Chambal landscape: 96 golden jackal and 21 jungle cat. Livestock carrion contributed about 80% of estimated prey biomass in golden jackals, while rodents and black-naped hare together contributed about 80% in jungle cats. Dietary overlap was moderate (Pianka index 0.45) but not significantly greater than random expectation. Prey abundance, seasonal comparisons and spatial/temporal segregation were not assessed.

Bilde: Bernard Gagnon / Wikimedia Commons — gullsjakal i Pench nasjonalpark, Madhya Pradesh, India, 21. mars 2026. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Gullsjakal Canis aureus Utforsk arten Jungelkatt Felis chaus Utforsk arten Indiahare Lepus nigricollis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.