Hopp til innhold

Karakaler i Aravadalen valgte bekkedaler og levde hovedsakelig av ville byttedyr

Wild caracal on a road in an arid landscape in Kgalagadi
Forskning · Økologi

Karakaler (Caracal caracal) i den hyperaride Aravadalen sør i Israel valgte tydelig områder nær tørre bekkedaler, mens dietten var dominert av ville byttedyr framfor mat knyttet til mennesker. Studien ble publisert 17. februar 2026 i Ecology and Evolution.

Forskerne analyserte radiotelemetridata fra ti merkede karakaler samlet inn gjennom 75 sporingsdager i 1986–1987. Bevegelsesdataene ble kombinert med 140 avføringsprøver fra samme periode og observasjoner fra parkvoktere gjennom de neste fire tiårene.

Begge kjønn valgte gjennomgående områder nær bekkedaler

Hannene brukte korttidsområder som var omtrent dobbelt så store som hunnenes. Habitatvalget varierte også mellom kjønn og årstid, med de tydeligste forskjellene i tørketiden. Både hanner og hunner valgte likevel gjennomgående områder nær bekkedaler.

Disse kanalene er tørre store deler av året, men samler vegetasjon, skygge og dyreliv i et ellers svært tørt landskap. Langtidsdataene omfattet 8 144 observasjoner av kapphare fra 2010–2024. Harene ble registrert klart nærmere bekkedaler enn forventet fra tilfeldige punkter, og karakalobservasjonene viste den samme overordnede romlige tilknytningen til kanalene.

Kapphare dominerte en diett basert hovedsakelig på ville byttedyr

Diettanalysen viste sterk avhengighet av naturlige byttedyr. Kapphare var det vanligste byttedyret, fulgt av smågnagere og beduinhøne (Ammoperdix heyi). Mat knyttet til mennesker ble funnet i 11,3 % av de analyserte avføringsprøvene.

Responsen på veier og jordbruksmark varierte med årstid og kjønn

Responsen på menneskelig infrastruktur varierte med årstid og kjønn. Karakalene unngikk asfalterte veier i tørketiden, mens bruken av grusveier endret seg gjennom året. De valgte områder nærmere jordbruksmarker hovedsakelig i tørketiden, særlig hunnene.

Forskerne tolker den gjennomgående tilknytningen til bekkedaler sammen med diettresultatene som tegn på at tilgjengeligheten av naturlige byttedyr fortsatt har stor betydning for arealbruken hos karakal i Arava, også der jordbruk og annen menneskelig infrastruktur finnes.

Forfatterne fremhever bekkedaler som viktige strukturer i det hyperaride landskapet og anbefaler at deres økologiske funksjon og sammenheng bevares når utbyggingen øker i ørkenområder.

Kilder og bildekreditering

  1. Barocas, A., Weisbein, Y., & Geffen, E. (2026). Creek beds and Cape hares: Spatial and seasonal determinants of caracal movement and diet in a hyperarid desert ecosystem. Ecology and Evolution, 16(2), e73117. https://doi.org/10.1002/ece3.73117Primary peer-reviewed open-access article first published 17 February 2026 under CC BY 4.0. The study combined radiotelemetry from ten caracals across 75 tracking days, 140 scat samples collected in 1986–1987 and four decades of ranger observations in southern Israel.

Bilde: Derek Keats — vill karakal (Caracal caracal) på en vei i Kgalagadi, fotografert 22. april 2017; representativt bilde fra tørt habitat, ikke et studiedyr fra Arava. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY 2.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Karakal Caracal caracal Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.