Hopp til innhold

Kjøttmeis med byopprinnelse beholdt mindre svart bryststripe i et felles oppvekstmiljø

Great tit showing its yellow breast and black central stripe
Forskning · Evolusjon & taksonomi

Kjøttmeis med opphav i byen beholdt enkelte særpreg i fjærdrakten selv når de ble oppdrettet fra urugede egg i det samme miljøet som skogsfugler. Fellesmiljø-eksperimentet ble publisert i Evolution 8. mai 2026 og viser at forskjeller mellom by og skog i det gule brystet og den svarte midtstripen ikke oppstår på samme måte.

Fargemønstre fungerer som kommunikasjonssignaler. Hos kjøttmeis farges det gule brystet av karotenoider som fuglen får gjennom maten, mens det svarte hodet og den loddrette «slipsstripen» på undersiden inneholder melanin. Disse prydtrekkene kan påvirke hvordan fuglene vurderer potensielle partnere og rivaler. Bybestander av flere fuglearter har ofte mindre intense farger enn bestander i mer naturlige miljøer, men observasjoner i naturen kan ikke alene vise om dette skyldes det aktuelle miljøet eller forskjeller som finnes allerede før fjærene utvikles.

Lisa Sandmeyer og kolleger studerte kjøttmeis (Parus major) i Montpellier og den nærliggende eikeskogen La Rouvière i Sør-Frankrike. Sammenligningen av ville fugler bygget på målinger fra 2016 til 2024. Urbane hanner hadde mindre svarte bryststriper enn hanner i skogen, og stripen ble mindre langs en gradient med økende urbanisering innenfor bymiljøet.

To forskjeller besto i et felles oppvekstmiljø

Til fellesmiljø-eksperimentet i 2022 samlet forskerne 90 urugede egg fra by- og skogbestandene. Eggene ble lagt i ville fosterreir i Montpellier dyrepark. Da ungene var ti dager gamle, ble de flyttet til dyreparkens oppdrettsavdeling og håndoppmatet under felles forhold. Dersom en fargeforskjell forsvinner i et felles miljø, er samtidige forskjeller i mat, forurensning, habitat eller andre ytre forhold sannsynligvis viktige. Dersom forskjellen består, peker mønsteret i stedet mot genetisk divergens eller påvirkning som moren tilfører egget før rugingen starter.

Fugler med byopprinnelse utviklet fortsatt lavere kromatisk fargemetning i det gule brystet enn fugler med skogopprinnelse. Det betyr at gulfargen var mindre ren og intens i forhold til resten av lyset fjærene reflekterte. De beholdt også mindre svarte bryststriper. Det felles oppvekstmiljøet fjernet altså ikke disse to forskjellene. Forfatterne peker på genetiske endringer eller tidlig maternalt bidrag i egget som de viktigste mulige forklaringene på ulikhetene i karotenoidmetning og størrelsen på melaninfeltet. Siden eggene allerede inneholdt det moren hadde tilført før innsamlingen, kan forsøket ikke skille slike påvirkninger i egget fra genetiske forskjeller.

Andre fargetrekk var mer miljøfleksible

Andre sider ved fjærfargen fulgte et annet mønster. Fuglene fra de to miljøene skilte seg ikke i lysstyrken i det gule eller i den ultrafiolette fargekomponenten etter oppdrett under like forhold. UV-kroma beskriver hvor stor del av det reflekterte lyset som ligger i det ultrafiolette området, som fugler kan se. Disse trekkene ser derfor ut til å formes sterkere av miljøforhold enn metningen i gulfargen og størrelsen på den svarte stripen.

Kilder og bildekreditering

  1. Sandmeyer, L., Grégoire, A., Caro, S. P., Fargevieille, A., Chenet, B., Romans, M., Charmantier, A., & Doutrelant, C. (2026). Unmasking black and yellow in a common garden: Genetic and environmental drivers of urban color divergence. Evolution, 80(7), 1518–1531. https://doi.org/10.1093/evolut/qpag081
  2. Sandmeyer, L., Grégoire, A., Caro, S. P., Fargevieille, A., Chenet, B., Romans, M., Charmantier, A., & Doutrelant, C. (2026). Unmasking black and yellow in a common garden: Genetic and environmental drivers of urban color divergence. [Author manuscript]. HAL.

Bilde: Holger Uwe Schmitt — kjøttmeis som viser det gule brystet og den svarte midtstripen, Tyskland, 7. januar 2013; Wikimedia Commons; CC BY-SA 4.0; representativt artsfoto; beskåret til 16:9. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Evolusjon & taksonomi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.