Hopp til innhold

Kjøttmeisens kroppsmål fulgte ulike mønstre med varme og over fire tiår

Sammenhengen mellom varme og fuglers kroppsmål kan avhenge både av hva som måles, og hvilket livsstadium fuglene er i. En studie av kjøttmeis (Parus major) som hekket i fuglekasser i et område med appelsindyrking ved Sagunto i Øst-Spania, fant at sammenhenger med temperaturen ikke alltid samsvarte med endringer i bestanden gjennom fire tiår.

Forskerne analyserte registreringer fra 1992 til 2024: 11 862 egg, 8 210 reirunger og 5 697 målinger av voksne fugler, fra til sammen 3 167 individer. Gjennomsnittstemperaturen per år i området økte med omtrent 1,7 °C i perioden. For å sammenligne temperatursammenhengene med utviklingen over tid undersøkte forskerne temperaturen i periodene som var relevante for hvert livsstadium: under eggdannelse og egglegging, de første 15 dagene etter klekking og de 180 dagene før voksne fugler ble fanget.

Varme og langsiktige endringer ga ikke samme mønster

Kroppsmassen hos voksne fugler hadde den tydeligste sammenhengen med temperaturen: Den ble anslått å være 0,84 % lavere for hver grad temperaturen økte. Kroppsmassen gikk også ned gjennom studieperioden. Tarsuslengden – lengden på den nedre delen av beinet, ofte brukt som mål på kroppens strukturelle størrelse – økte med varmere forhold både hos reirunger og voksne. Dette samsvarer med Allen-regelen, som sier at dyr i varme forhold forventes å ha lengre kroppsdeler som stikker ut. Likevel ble tarsus kortere hos voksne over tid, mens lengden hos reirungene ikke viste noen langsiktig trend.

Andre mål fulgte ulike mønstre. Voksne fugler hadde kortere vinger ved høyere temperaturer, men vingelengden endret seg ikke over tid. Reirungenes kroppsmasse hadde ingen påviselig sammenheng med temperaturen eller langsiktig trend. Eggmassen hang ikke påviselig sammen med temperaturen under eggdannelse og egglegging, men gikk ned gjennom studieperioden.

Kullstørrelsen hadde en tendens til å være lavere under varmere forhold, men denne temperatursammenhengen hadde ikke statistisk støtte; kullstørrelsen økte over tid. Den samlede massen av et kull – massen av alle eggene til sammen – var lavere ved høyere temperaturer under eggleggingen, selv om eggmassen ikke hadde noen påviselig temperatursammenheng og kullstørrelsen bare viste en tendens til å gå ned. Den samlede kullmassen økte likevel gjennom studieperioden.

Funnene viser hvorfor klimaendringer ikke kan beskrives med ett enkelt mål eller livsstadium. Hos denne bestanden gikk ikke kroppsmål som hang sammen med varmere forhold, nødvendigvis i samme retning over flere tiår. Tarsuslengden hos voksne er et tydelig eksempel: Den økte med temperaturen, men ble kortere over tid. Studien dokumenterer mønstre i én bestand, men viser ikke at oppvarming forårsaket endringene over tid.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.