Hopp til innhold

Kjøttmeis brukte andre reirmaterialer etter skogbrann, mens utflygingssuksessen var høyere i brannskog

Great tit collecting nest material

En studie publisert 18. mai 2026 fant at kjøttmeis (Parus major) som hekket i skog i Nordøst-Algerie som brant i 2019, bygde reir med mindre mose og mer alternative fibre og finmateriale enn fugler i skog som ikke hadde brent på lenge. Eggene var også lettere, men ungekondisjonen var ikke dårligere, og utflygingssuksessen var høyere på de brente lokalitetene.

Forskerne arbeidet på tre lokaliteter i to skoger i Mila-provinsen: to lokaliteter i Zouagha-skogen, som ble hardt rammet av brann i 2019, og én i Mouia-skogen, som hadde vært ubrent minst siden 1997. Hekkingen i fuglekasser ble fulgt fra reirbygging til ungene forlot reiret.

Mindre mose og mer alternativt materiale i brannskogen

Etter hekkesesongen hentet forskerne inn 44 reir fra kassene, tørket dem og demonterte dem systematisk slik at de ulike materialene kunne veies. Fint materiale som ble igjen etter at reirrestene var siktet gjennom et 0,1 mm nett, ble klassifisert som «støv» og bestod av fine rester som hadde samlet seg gjennom reirbygging og ungeperioden.

Mose dominerte reirene i den ubrente skogen. Reirene fra brannområdene inneholdt mindre mose og et større innslag av fibre og fint restmateriale, noe som viser at kjøttmeisene tok i bruk alternative materialer der den vanlige mosen var mindre tilgjengelig. Selve kullstørrelsen skilte seg ikke tydelig mellom brent og ubrent skog, men reir med større innslag av fibre og støv hadde en tendens til å inneholde større kull.

Lettere egg, men ikke dårligere kondisjon hos eldre unger

Eggene i den brente skogen veide i gjennomsnitt omkring 1,2 g, mot omtrent 1,5 g i den ubrente skogen. Studien fant dermed en tydelig forskjell i investering per egg.

Da ungene var 14–16 dager gamle, vurderte forskerne kroppskondisjon ved å kombinere kroppsmasse og tarslengde. Denne størrelseskorrigerte masseindeksen viser om en unge er forholdsvis tung eller lett i forhold til den strukturelle kroppsstørrelsen, i stedet for bare å sammenligne kroppsvekt. Ungekondisjonen var ikke tydelig lavere i brannskogen. Den økte derimot med senere eggleggingsdato.

Flere unger forlot reiret i brent skog

Klekkesuksessen var først og fremst knyttet til tidspunktet for hekkingen: Tidlige kull ga flere klekte unger. Brannhistorien hadde ingen tydelig effekt på kullstørrelsen eller antallet klekte unger.

På det senere hekkestadiet var mønsteret motsatt av en enkel negativ branneffekt. Gjennomsnittlig utflygingssuksess var omkring 74 % i den brente skogen og 53 % i den ubrente, mens gjennomsnittlig antall unger som forlot reiret var omtrent 5,5 mot 3,5. Større reirkasser hang også sammen med høyere utflygingssuksess og flere flygedyktige unger.

Resultatet viser ikke at skogbrannen i seg selv forbedret hekkesuksessen. Forskerne målte ikke direkte mattilgang, foreldrenes fôringsinnsats eller mikroklimaet i reirkassene, og slike forhold kan ha bidratt til forskjeller i eggmasse eller utflyging. Studien viser derimot tydelig at kjøttmeisene var fleksible i reirbyggingen: De endret materialbruken etter kraftig habitatforstyrrelse uten en tilsvarende reduksjon i ungekondisjon eller produksjon av flygedyktige unger.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.