Modeller anslo 47,6 % reduksjon i egnet habitat for dhole i Kina

En modellstudie tyder på at mengden miljømessig egnet habitat for dhole (Cuon alpinus) i Kina har krympet kraftig siden slutten av 1900-tallet og kan bli ytterligere redusert når klimaet endrer seg. Forskerne kombinerte eldre og nyere forekomstdata med data om klima, terreng, vegetasjon og menneskelig påvirkning i en samlet artsfordelingsmodell. En slik modell anslår hvor miljøforholdene er egnede, og viser derfor ikke direkte hvilke områder som faktisk er bebodd av dhole.
Modellert egnet areal sank med 47,6 %
For den historiske perioden 1980–2000 anslo modellen omtrent 2,74 millioner km² egnet habitat, hovedsakelig i vestlige, sørlige og sentrale deler av Kina. I modellen for dagens periode var arealet redusert til omtrent 1,43 millioner km² og i større grad konsentrert rundt Qinghai–Tibet-platået. Det tilsvarer en samlet reduksjon på 47,6 % i modellert egnet areal. Endringen var ikke en jevn tilbaketrekning overalt: enkelte områder ble nyklassifisert som egnede, men langt større arealer mistet egnethet.
Forskerne beregnet deretter forholdene for 2041–2060 under tre klimascenarioer. I alle tre ble egnet habitat anslått å minke med ytterligere 12,0–13,1 % sammenlignet med dagens modell. Den beregnede nedgangen var dermed forholdsvis lik i alle de tre klimascenarioene.
Temperaturstabilitet og terreng var viktige
Miljøvariablene som var sterkest knyttet til egnethet, endret seg også mellom den historiske og dagens modell. Historisk var minimumstemperaturen i den kaldeste måneden viktigst, fulgt av høyde og helning. I dagens modell var høyde den sterkeste variabelen, fulgt av isotermalitet og helning. Isotermalitet beskriver hvor stabil temperaturen er når variasjonen gjennom døgnet sammenlignes med variasjonen gjennom året. Biologisk betyr resultatet at temperaturstabilitet, ikke bare hvor kaldt det blir, bidro til å skille egnede fra mindre egnede områder i dagens modell.
Forfatterne understreker at dette er modellbaserte sammenhenger, ikke direkte målinger av mekanismene som påvirker dhole. Historiske forekomstdata kan være vanskelige å kontrollere nøyaktig, forekomstdataene er sparsomme i enkelte områder, og de finere mekanismene som kobler klima til habitat trenger fortsatt mer forskning.
De fleste nåværende og framtidige refugiene ligger utenfor verneområder
Studien peker ut mulige framtidige klimarefugier i Kunlun–Altun-fjellene, Danghenan-fjellene, Qilianfjellene, sørøstlige Tibet og Hengduanfjellene. Dette er områder som ble beregnet å forbli egnede på tvers av framtidsscenarioene, og som derfor kan bli stadig viktigere dersom forholdene forverres andre steder.
Vernegraden var lav. Bare omkring 16,9 % av arealet som i dag ble modellert som egnet, overlappet verneområder, slik at 83,1 % lå utenfor. Også for kjerneområdene i de framtidige refugiene var gapet stort: 83,7 % lå utenfor verneområder. Forskerne mener derfor at framtidig planlegging ikke bare bør bygge på dagens reservatnettverk, men også ta hensyn til forbindelser mellom viktige områder og hvordan egnede leveområder kan flytte seg når klimaet endrer seg.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



