Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Klippeduer (Columba livia) foretrakk sterkt et alternativ som ga fullstendig prediktiv informasjon om utfallet, selv om det bare ga mat i 20 % av forsøkene. Det andre alternativet ga mat i 50 % av forsøkene, men signalene fortalte ikke fuglene om mat faktisk ville komme. Målt bare i matgevinst er dette et klassisk eksempel på suboptimalt valg: dyrene foretrekker alternativet med lavere utbetaling.
Prediktiv informasjon veide tyngre enn større matgevinst
Åtte duer startet i det kontrollerte forsøket, og sju inngikk i hovedanalysene etter at én fugl ble tatt ut på grunn av en vedvarende sidepreferanse. Under trening med begge alternativer presentert samtidig steg preferansen for det informative alternativet til i gjennomsnitt 98 % i de fire siste øktene. Informasjonen kunne ikke brukes til å endre om mat kom eller ikke; verdien lå i at signalet pålitelig fortalte om utfallet ville bli mat eller ingen mat.
Forskerne gjorde deretter det samme problemet om til en sekvensiell godta–avvise-beslutning. I stedet for å se begge alternativene samtidig møtte duen ett alternativ og kunne enten godta det eller avvise det for å få tilgang til det andre. Når avvisning ikke kostet ekstra tid, kom den innlærte preferansen tydelig tilbake: i de fire siste øktene ble det informative alternativet avvist i bare 6 % av forsøkene, mens det mer lønnsomme, ikke-informative alternativet ble avvist i 78 %. Da den kostnadsfrie betingelsen senere ble gjentatt, kom det samme sterke mønsteret tilbake.
Forsinkelse gjorde det mer lønnsomme alternativet vanskeligere å avvise
Når avvisning førte til en forsinkelse før det andre alternativet ble tilgjengelig, avviste duene det ikke-informative alternativet stadig sjeldnere og godtok oftere 50-prosent-alternativet de allerede hadde foran seg. Avvisning av det informative alternativet forble sjelden og endret seg lite med forsinkelsen. Fuglene beholdt dermed en sterk verdsetting av prediktiv informasjon, samtidig som beslutningen om å fortsette søket endret seg når det ble mer kostbart å bytte.
Resultatet kobler kognisjon til alternativkostnad
Mønsteret passer med begrepet alternativkostnad: tid som brukes på å avvise én mulighet og vente på en annen, er tid der mat ikke kan oppnås. Ratebaserte modeller for næringssøk vurderer derfor et alternativ blant annet ut fra forventet gevinst i forhold til tiden det tar å få den. I forsøket ble gruppens punkt der det var omtrent like attraktivt å godta som å søke videre, beregnet til rundt fem sekunders forsinkelse etter avvisning. Forfatterne brukte ratemodellen som et heuristisk rammeverk, ikke som en formell modelltest.
Studien viser dermed at suboptimalt valg ikke bare opptrer når to alternativer presenteres samtidig. Preferansen for prediktiv informasjon bestod også når duene måtte avgjøre om de skulle godta det som var tilgjengelig eller fortsette søket, men avvisningsatferden var samtidig følsom for tidskostnaden ved å gå videre.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →
Femminutters GPS-data viste at flekkhyener gjentatte ganger beveget seg bort fra løver
GPS-data med fem minutters mellomrom fra Namibia og Botswana viste at flekkhyener gjentatte ganger trakk seg bort fra…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.