Klippeduer på Kypros var minst semidomestiserte omkring 1400 f.Kr., antyder studie

Klippeduer (Columba livia) ved Hala Sultan Tekke på Kypros levde trolig i vedvarende nær kontakt med mennesker og var minst semidomestiserte omkring 1400 f.Kr., ifølge en studie publisert på nett 21. mai 2026. Konklusjonen bygger på flere typer funn og ikke på knokkelstørrelse alene.
Forskerne undersøkte en stor samling fugleknokler fra sen bronsealder med zooarkeologi, knokkelmålinger, arkeologisk kontekst og stabile isotoper. Av 183 knokkelfunn fra duefamilien ble 159 identifisert som klippedue og representerte minst 55 individer.
Ungfuglknokler tyder på at duene hekket i bosetningen
De fleste fuglene som kunne aldersbestemmes var voksne, men materialet inneholdt også 17 sikre ungfuglknokler fra minst fire unge individer. Unge duer er fortsatt sterkt knyttet til reirplassen, og forekomsten støtter derfor forfatternes tolkning av at duene trolig hekket ved eller svært nær Hala Sultan Tekke, framfor at alle var ville voksenfugler som ble brakt inn etter jakt.
Litt over halvparten av de identifiserte klippedueknoklene hadde vært i kontakt med ild. Mange stammet fra City Quarter 1, blant annet fra brente dyrebeinavsetninger under et pusset gulv i rom som er tolket som et sted for festmåltider og mulig ritualaktivitet. Klippeduer forekom også i avfallsgroper som antas å inneholde rester etter festmåltider.
Det ble ikke funnet sikre kutt- eller hoggemerker, men fugler av denne størrelsen trenger ikke omfattende slakting før de tilberedes eller spises. Funnkonteksten støtter derfor at duer ble konsumert, også i sammenhenger knyttet til fellesmåltider eller ritualer.
Stabile isotoper knyttet de fleste duene til en menneskepåvirket næringsnisje
Forskerne målte stabile karbon- og nitrogenisotoper i kollagen fra knoklene til 37 duer. Karbonisotoper kan gi informasjon om hvilke typer planter og næringskjeder maten bygger på, mens nitrogenisotoper vanligvis øker oppover i næringskjeden. Sammen gir de et langsiktig kjemisk signal av dietten.
De fleste duene dannet en tett isotopgruppe med relativt høye nitrogenverdier. Verdiene overlappet sterkt med publiserte menneskeprøver fra bronsealderens Kypros og var mindre variable enn hos mange ville eller fritt næringssøkende dyr. Forfatterne tolker dette som tegn på at disse duene levde i en stabil, menneskepåvirket ernæringsnisje i stedet for å finne all maten uavhengig i landskapet.
En mindre gruppe på tre duer hadde isotopverdier som lå nærmere ville dyr og planteetere, noe som viser at ikke alle fuglene hadde samme kostholdsmønster.
Menneskeprøvene som ble brukt til sammenligning kom fra flere bronsealderlokaliteter på Kypros og ikke direkte fra mennesker ved Hala Sultan Tekke. Isotoplikheten støtter derfor en delt menneskepåvirket nisje, men beviser ikke alene nøyaktig hva duene spiste eller at alle ble fôret direkte av mennesker.
Knokkelstørrelse alene kunne ikke vise domestisering
Knokkelmålingene overlappet det brede størrelsesspennet som finnes hos ville, ferale og domestiserte klippeduer. Kroppsstørrelsen varierer mye mellom klippeduebestander, og biometri alene kunne derfor ikke skille en domestisert bestand sikkert.
Tolkningen av domestisering bygger i stedet på kombinasjonen av funn: mange duer inne i bosetningen, sikre ungfugler, gjentatt tilknytning til menneskelige mat- og festkontekster, et svært ensartet isotopsignal hos de fleste analyserte fuglene og tegn på et langvarig forhold til bosetningen.
Funnene støtter en kommensal vei mot domestisering
Det er ikke funnet duetårn eller andre spesialbygde strukturer for duehold ved Hala Sultan Tekke. Forfatterne beskriver derfor ikke et sikkert dokumentert system med intensiv dueavl.
De konkluderer i stedet med at fuglene trolig ble forvaltet, hekket lokalt og hadde gått inn i minst et semidomestisert forhold til mennesker omkring 1400 f.Kr. Dette passer med en kommensal vei mot domestisering, der ville duer først fikk fordeler av å leve tett på menneskelige bosetninger og matressurser før forholdet gradvis ble mer kontrollert.
Materialet gir noe av den tidligste direkte biomolekylære dokumentasjonen på at mennesker og duer delte den samme økologiske nisjen. Studien viser også hvorfor tidlige faser av domestisering kan være vanskelige å kjenne igjen arkeologisk: atferd og kosthold kan endres før skjelettet får et entydig domestisert preg.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



