Kobber og sink hopet seg opp forskjellig i vev hos fisk og kastanjeisfugl i Kalpani-elven

En studie fra Kalpani-elven i Nord-Pakistan målte kobber (Cu) og sink (Zn) i to arter av ferskvannsfisk og hos kastanjeisfugl (Halcyon smyrnensis). Kobber og sink er nødvendige sporstoffer, men kan være skadelige dersom de hoper seg opp i for store mengder. Forskerne undersøkte hvordan metallene fordelte seg mellom ulike vev, og om mønsteret var forenlig med overføring fra akvatiske byttedyr til en fiskespisende predator.
Prøvene kom fra fem lokaliteter i distriktene Mardan og Nowshera mellom desember 2017 og mars 2018. Materialet omfattet 64 fisk — 30 Channa punctata og 34 Mastacembelus armatus — samt vevsprøver fra 15 kastanjeisfugler. Kobber og sink ble målt separat i flere vev med atomabsorpsjonsspektrometri med flamme, der prøven forstøves i en flamme og metallatomene måles ut fra hvor mye lys de absorberer.

Metallene fordelte seg ulikt mellom vevene
Hos begge fiskeartene samlet kobber og sink seg gjennomgående mest i leveren, fulgt av gjellene, mens nivåene var lavere i andre vev. Forfatterne foreslår at de høye leverkonsentrasjonene kan henge sammen med metallotioneiner, proteiner som binder og håndterer metaller. De fant ingen konsekvent økning eller nedgang i konsentrasjonene fra de øvre til de nedre lokalitetene langs elven.
Hos kastanjeisfuglene ble kobber og sink påvist i fjær, bein og indre organer. Fjær og lever var blant vevene med de høyeste konsentrasjonene. Heller ikke hos fuglene var det noe gjennomgående mønster fra øvre til nedre deler av elven.
Høyere gjennomsnitt hos fuglene, men ingen tydelig samlet artsforskjell
Gjennomsnittskonsentrasjonene av kobber og sink var stort sett høyere i vev fra kastanjeisfugl enn i fiskevev. Forfatterne tolker mønsteret som forenlig med trofisk overføring gjennom næringsnettet. Samtidig ga analysen ikke støtte for et tydelig samlet skille i metallnivå mellom artene på tvers av alle lokalitetene. De høyere verdiene hos fuglene utgjorde dermed ikke et gjennomgående skille mellom de trofiske nivåene.
Konsentrasjonene som ble målt hos kastanjeisfuglene, lå under toksisitetsgrensene for fugl som forfatterne brukte, og de fant ingen tegn til umiddelbar toksisk risiko. De mener likevel at de generelt høyere nivåene hos fuglene taler for fortsatt overvåking, og foreslår kastanjeisfugl som en mulig bioindikator for metallforurensning i ferskvannsøkosystemer.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



