Fem isfuglarter i Kerala hadde ulik jaktsuksess ved ulike sittehøyder

14. januar 2026

Forskning · Økologi

En treårig feltstudie ved sju våtmarks- og kystlokaliteter nord i Kerala, India undersøkte hvordan sittehøyde og byttedyr hang sammen med jaktsuksess hos fem isfuglarter som levde side om side: isfugl (Alcedo atthis), kastanjeisfugl (Halcyon smyrnensis), terneisfugl (Ceryle rudis), storkenebbisfugl (Pelargopsis capensis) og svarthetteisfugl (Halcyon pileata).

Fra 2021 til 2023 gjorde forskerne 628 observasjoner der de fulgte én fugl om gangen og registrerte jakthøyde, byttedyr, jaktforsøk og om byttet faktisk ble fanget og spist.

Artene hadde ulik jaktsuksess ved ulike sittehøyder

Ingen enkelt sittehøyde ga høyest jaktsuksess hos alle artene. Mønsteret var forskjellig fra art til art. Isfugl hadde moderat suksess gjennom flere høyder, mens storkenebbisfugl lyktes best fra middels høye sitteplasser på omtrent 2–5 meter. Hos terneisfugl sank jaktsuksessen fra høyere sitteplasser. Terneisfugl og svarthetteisfugl var de to svakest representerte artene i materialet, med henholdsvis 24 og 22 observasjoner. De detaljerte høyderelaterte mønstrene for disse artene bygger derfor på langt mindre materiale enn for isfugl og kastanjeisfugl.

Kastanjeisfugl og svarthetteisfugl viste svakere mønstre knyttet til høyde. Forfatterne tolker artsforskjellene som støtte for vertikal ressursdeling: isfuglene bruker våtmarkens vertikale struktur på ulike måter i stedet for å jakte fra de samme posisjonene. De tolker også den positive sammenhengen mellom kroppsstørrelse og sittehøyde som en del av dette mønsteret: større isfuglarter brukte oftere høyere sitteplasser, mens mindre arter oftere brukte lavere.

Byttetype hang også sammen med jaktsuksessen

I en egen analyse av atferds- og miljøfaktorer var det bare byttetype som tydelig hang sammen med om jakten lyktes. Studien målte ikke byttedyrmengden ved hvert jaktforsøk som en egen variabel. Resultatet gjelder derfor hvilken type bytte som var involvert, ikke om jakten lyktes bedre ganske enkelt fordi det var mer bytte tilgjengelig.

Mer enn 40 % av de fangede byttedyrene kunne ikke bestemmes fullt ut, noe som begrenser hvor detaljert byttepreferansene kan beskrives. Hovedbildet er derfor at jaktsuksessen hang sammen både med hvordan artene brukte forskjellige høyder i jaktmiljøet og med egenskaper ved byttet.

Forfatterne mener våtmarker med naturlige sitteplasser og vegetasjon i ulike høyder kan gi flere jaktmuligheter for isfuglarter som lever side om side. Studien tolker mønstrene som ressursdeling, men testet ikke direkte om forskjeller i sittehøyde faktisk reduserte konkurransen.

Kilder og bildekreditering

Shifa, C. T., Angarita-Báez, J. A., Rubeena, K. A., Jobiraj, T., Thejass, P., Muzaffar, S. B., Mir, M. N., Athira, T. R., & Aarif, K. M. (2026). Perch Height as a Driver of Foraging Behaviour and Hunting Success in Kingfisher Communities of Tropical Indian Wetlands. Birds, 7(1), 5. https://doi.org/10.3390/birds7010005Open-access peer-reviewed primary article published 14 January 2026. The full methods tested prey type, sex, perch height, hovering, water temperature and humidity; the detailed results report prey type as the only significant predictor in that model. A separate GLMM found a significant species × perch-height interaction (p = 0.025), while perch height and species alone were not significant main effects.

Bilde: Sanjoykumar99 — isfugl (Alcedo atthis) i flukt med en fisk, 11. oktober 2025. Illustrasjonsfoto, ikke fra studien i Kerala. Wikimedia Commons; CC BY 4.0. · https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ · Kilde