Hopp til innhold

Kolonienes lydbilde gjenspeilet hekkestadiene hos makrellterne og adeliepingvin

Flock of common terns gathered on a rock by the sea

Endringer i det samlede lydbildet fra sjøfuglkolonier fulgte hekkestadiene tett hos makrellterne (Sterna hirundo) og adeliepingvin (Pygoscelis adeliae) i en bioRxiv-preprint lagt ut 30. mai 2026. I stedet for å forsøke å identifisere alle de overlappende vokaliseringene målte forskerne kolonienes samlede akustiske energi som relativ RMS-effekt (root-mean-square). RMS oppsummerer den gjennomsnittlige styrken i hele lydsignalet over et opptaksvindu: en høyere verdi betyr et mer energirikt eller høyere lydbilde, men sier ikke i seg selv hvor mange fugler eller enkeltlyder som skapte det.

Hos adeliepingvin ble opptakere brukt ved fire fungerende målestasjoner i delkolonier på Torgersen og Humble Islands nær Palmer Station på den vestlige Antarktishalvøya fra 27. november 2022 til 27. februar 2023. I makrellternekolonien på Seavey Island i New Hampshire gjorde 12 AudioMoth-opptakere målinger fra 11. mai til 31. august 2024. Lydmønstrene ble sammenlignet med observerte eller beregnede tidspunkter for hekkestadiene i koloniene.

Hekkestadiene ga ulike akustiske mønstre

I adeliepingvinkoloniene var den akustiske energien lavest under rugingen. Når de andre faktorene i modellen ble holdt konstante, var gjennomsnittlig RMS-effekt beregnet til å være 12,4 % høyere i perioden etter klekking da en forelder fortsatt voktet ungen, og 27,6 % høyere i den påfølgende ungeperioden enn under rugingen. Deretter falt den da ungene nærmet seg avreise fra kolonien og koloniene løste seg opp. Opptakerne ble satt ut etter egglegging, så pingvindataene omfattet ikke kurtisen.

Makrellterne viste et annet forløp. Den akustiske energien var høy under pardannelse, kurtise og etablering av reir, falt med beregnede 12,2 % under ruging sammenlignet med kurtisen og steg deretter igjen gjennom klekking og den første perioden etter at ungene ble flygedyktige. Den falt kraftig da familiene spredte seg fra kolonien; beregnet gjennomsnittlig RMS-effekt var 47,3 % lavere under spredningen og 57,1 % lavere etter spredningen enn under kurtisen.

Et mål på hele kolonien i stedet for enkeltlyder

Vær og tidspunkt på døgnet påvirket også opptakene, og modellene tok hensyn til dette. Regn økte for eksempel den målte akustiske energien i makrellterneopptakene fordi regndråper mot opptakerne la til bredbåndsstøy. Selv etter at slike faktorer var tatt med, var hekkestadium fortsatt en sterk forklaring på variasjonen i akustisk energi i begge systemene.

Forfatterne presenterer akustisk energi som en måte å identifisere større overganger i hekkesesongen uten å klassifisere enkeltlyder i tette kolonier. At både den tempererte ternekolonien og de polare pingvinkoloniene viste tydelige endringer mellom hekkestadier, selv om selve lydforløpet var forskjellig mellom artene, tyder på at kolonienes lydbilde kan brukes til å følge hekkefenologi med liten forstyrrelse. Studien viste ikke at RMS-effekt alene kan beregne størrelsen på hekkebestanden eller hekkesuksessen, og den er fortsatt en preprint som ikke var fagfellevurdert da den ble lagt ut.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Makrellterne Sterna hirundo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.