Hopp til innhold

Kontrollen av hyrdestær i Queensland var fortsatt et lappeteppe

Common myna perched on a railing in Cairns, Queensland
Naturvern · Forvaltning

Forvaltningen av hyrdestær (Acridotheres tristis) i Queensland var i juni 2026 fortsatt fordelt mellom lokale felleordninger, kommunale vedtak og frivillige initiativer. Arten er introdusert i Australia og bekjempes fordi den kan konkurrere med stedegne fugler og andre dyr om ressurser og reirplasser, men den økologiske gevinsten av omfattende fangst på fastlandet er fortsatt usikker. ABC News rapporterte 5. juni at enkelte lokalsamfunn tilbød dusør eller lånte ut feller, mens det ikke fantes noe samordnet delstats- eller nasjonalt program.

Lokale ordninger bygger på feller, dusører og frivillige

I Charleville hadde viltpleieren Shannon Mathes finansiert en privat dusør på fem australske dollar og opplyste at mer enn 80 fugler var fanget. I Mackay lånte en frivillig gruppe ut feller med støtte fra kommunen, mens Gladstone Regional Council tilbød bur, veiledning og fem dollar i dusør og oppga at omtrent 2 500 hyrdestærer var fjernet siden programmet startet i 2015.

Queenslands departement for primærnæringer uttalte at en delstatsdekkende kampanje neppe ville få stor virkning fordi hyrdestæren allerede var etablert over store deler av delstaten. Departementet framhevet at fangst krever human avliving, nok frivillige til å fjerne betydelige antall og systematisk deling av data. BirdLife Australia advarte på samme måte om at fugler fra nærliggende reir raskt kan fylle lokale tomrom og anbefalte at kontrolltiltak kombineres med fugletellinger.

RSPCA Australia anbefalte ikke frivillige avlivingsprogrammer og mente at bedre naturmiljø kan være en mer virkningsfull vei til større fuglemangfold i byene. Uenigheten gjaldt derfor ikke bare om fugler kan fjernes lokalt, men om fangst kan gi varige økologiske endringer i større skala.

Lokal bekjempelse økte ikke det samlede fuglemangfoldet

En fagfellevurdert Melbourne-studie publisert i februar 2026 gir relevant kontekst. Frivillig fangst reduserte den relative forekomsten av hyrdestær i tiltaksområdet, men økte ikke samlet artsrikdom eller diversitet blant fugler; den aggressive, stedegne skravlehonningeteren ble mer framtredende. Fangsttallene som kommunene i Queensland oppga, dokumenterer dermed forvaltningsaktivitet, men viser ikke i seg selv en nedgang i hele delstatsbestanden eller en bedring i de stedegne urbane fuglesamfunnene.

Kilder og bildekreditering

  1. Walsh, H., & Ford, L. (2026, June 5). Frustration over approach to dealing with Indian myna driving grassroots action. ABC News.Direct reporting on Queensland community groups, council programmes, bounty figures, government responses and comments from RSPCA Australia and BirdLife Australia.
  2. Linley, G. D., Sutherland, D. R., & Weston, M. A. (2026). Population suppression of urban common mynas (Acridotheres tristis) by citizens: Short-term effects on local avifauna and succession among the despots. Wildlife Research, 53(2), WR25166. https://doi.org/10.1071/WR25166Peer-reviewed Melbourne study used as context for measured short-term effects of community trapping on common mynas and the wider urban bird community.

Bilde: Summerdrought / Wikimedia Commons — hyrdestær i Cairns, Queensland, 24. februar 2019; representativt artsbilde, ikke en fugl fra et kontrollprogram. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hyrdestær Acridotheres tristis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.