Gråkråke brukte bymiljøer ulikt i og utenfor hekketiden
Gråkråke (Corvus corone cornix) brukte ulike deler av byen avhengig av årstid i en treårig studie fra Debrecen øst i Ungarn. Studien, publisert 19. februar 2026, fant at hekkende fugler først og fremst hang sammen med tilgangen på reirplasser, mens flokker utenfor hekketiden i økende grad samlet seg der menneskeskapte matkilder var lett tilgjengelige.
Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.
Forskerne undersøkte 16 bydeler langs en omtrent 10 km lang transekt nord i Debrecen mellom desember 2016 og desember 2019. Områdene omfattet parker, boligområder og idrettsanlegg og skilte seg blant annet i areal, antall reir, restauranter og offentlige søppelkasser. Til sammen ble 241 tellinger gjennomført i og utenfor hekketiden.
Hekkende kråker foretrakk roligere bymiljøer
I hekketiden, når parene forsvarer territorier, økte antallet kråker med tilgangen på reirplasser og antallet søppelkasser. Selve habitattypen forklarte derimot ikke hvor mange fugler som ble registrert. Sannsynligheten for at kråker koloniserte et område mellom hekkesesongene viste et annet mønster: den var høy i parker, idrettsanlegg og roligere boligområder, og lav i boligområder med mye trafikk.
Koloniseringssannsynligheten sank også med antallet søppelkasser og restauranter. Forfatterne tolker kontrasten som at menneskeskapte matkilder kan trekke kråker til et område for å spise uten at de samme stedene nødvendigvis er gode for å etablere hekkterritorium, særlig der forstyrrelsen fra mennesker er stor.
Flokker utenfor hekketiden samlet seg rundt matkilder
Utenfor hekketiden endret det romlige mønsteret seg. Kråker danner større og mer bevegelige flokker etter hekkingen, og i studieområdet økte antallet fugler over tid i den delen av byen som hadde flest søppelkasser. Antallet sank i boligområdene og holdt seg mer stabilt i parker og ved idrettsanlegg.
Studien skiller dermed mellom to viktige sider ved livet i byen. Hekking krever egnede reirplasser i områder der forstyrrelsen er tålelig, mens flokker utenfor hekketiden kan bevege seg over større områder og utnytte konsentrerte matkilder. Debrecen er særlig interessant fordi kråka koloniserte byen forholdsvis nylig; den lokale hekkebestanden økte fra rundt 10 par i 2006 til mer enn 75 i 2012 og omkring 150 par i 2019.
Resultatene viser at forekomsten av kråker i byer ikke kan forklares av mattilgang alene. Betydningen av reirplasser, forstyrrelse og mat endrer seg med årstid og med om fuglene forsvarer territorier eller beveger seg i flokker. Forfatterne foreslår at mindre tilgang til menneskeskapte matkilder, for eksempel gjennom lukkede søppelkasser og bedre skjerming av avfall, kan gjøre enkelte områder mindre attraktive for kråker, mens tiltak i hekketiden må ta hensyn til hvor territoriene og reirene faktisk etableres.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.