Gråkråkeunger hadde lave nivåer av kadmium, bly og arsen i polsk våtmark

Reirunger av gråkråke (Corvus corone cornix) hadde lave konsentrasjoner av de potensielt giftige sporstoffene kadmium, bly og arsen i en polsk flommarksvåtmark. Studien, publisert 14. august 2026, viste også at flere essensielle grunnstoffer endret seg med alderen, og at blod og fjær ikke ga utskiftbare mål på eksponering.
Forskerne tok prøver fra 29 reirunger i ni reir i Warta Mouth nasjonalpark vest i Polen. Ungene var mellom 14 og 25 dager gamle. Tjuefire av fuglene ble undersøkt to ganger med sju til åtte dagers mellomrom, noe som ga 53 blodprøver og 53 fjærprøver. Forskerne målte kadmium, bly og arsen sammen med de essensielle grunnstoffene kobber, selen og sink.
Potensielt giftige grunnstoffer lå på lave nivåer
Kadmium i blod lå under deteksjonsgrensen, mens konsentrasjonene av bly og arsen var lave sammenlignet med verdier rapportert hos andre våtmarksfugler og rovfugler. Nivåene i fjærene var også lave. Forfatterne tolker dette som tegn på begrenset lokal eksponering eller lav biotilgjengelighet av disse stoffene i næringsnettet som ungene brukte i perioden blodet og fjærene representerte.
Studien beskriver ikke disse målingene som en fullstendig vurdering av miljøtilstanden i våtmarken. Resultatene gjelder eksponeringen hos de undersøkte fuglene, vevstypene og utviklingsstadiene.
Konsentrasjonene endret seg mens ungene vokste
Alder hadde tydelig betydning for flere essensielle grunnstoffer. Eldre reirunger hadde høyere konsentrasjoner av kobber og selen i blodet. I fjærene var konsentrasjonene av kobber og kadmium høyere ved den siste prøvetakingen, mens sinknivåene var høyere da ungene var yngre.
Forfatterne knytter forskjellene til en kombinasjon av vekst, fysiologisk regulering, fjærutvikling, vevsspesifikk avleiring og endringer i næringsbehov. Kobber og selen inngår blant annet i antioksidantforsvar, immunfunksjon og vekst, mens sink er viktig for fjærdannelse, skjelett- og muskelutvikling og pigmentering.
Blod og fjær fortalte ulike deler av historien
For ingen av de målte grunnstoffene fant forskerne en signifikant sammenheng mellom konsentrasjonene i blod og fjær fra de samme fuglene på samme prøvetidspunkt. De konkluderer derfor med at de to vevstypene bør brukes som utfyllende, ikke utskiftbare, mål i miljøovervåking.
Sink i fjær var det eneste målte grunnstoffet som hadde en signifikant sammenheng med kroppskondisjon, der høyere sinknivå hang sammen med bedre kondisjon. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kroppskondisjon og kadmium, arsen eller bly ved de lave eksponeringsnivåene i studien.
Blod og fjær fra fugler brukes ofte til å overvåke miljøeksponering, men reirunger forandrer seg raskt på kort tid. Studien viser at alder og stadiet i fjærveksten kan endre målte sporstoffnivåer i løpet av litt over én uke. Utviklingsstadiet må derfor tas med i vurderingen når gråkråkeunger eller andre voksende fugler brukes som indikatorer på miljøforurensning.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



