Hopp til innhold

Stjertmeis og rødtoppfuglekonge ble oftere registrert der det var gått lengre tid siden brann

Long-tailed tit perched on a branch
Forskning · Økologi

Stjertmeis (Aegithalos caudatus) og rødtoppfuglekonge (Regulus ignicapilla) ble oftere registrert i furuskog i Nord-Hellas der det var gått lengre tid siden skogbrann. Lerkefalk (Falco subbuteo) og gråkråke (Corvus corone cornix) viste motsatt mønster. Dette var de eneste fire artene der analysen ga klar støtte for en retningsbestemt sammenheng med antall år siden brann.

Forskerne sammenlignet fire bestander av aleppofuru (Pinus halepensis) på Sithonia-halvøya: ett område hadde ikke brent på minst 40 år, mens de andre hadde brent i 2001, 2009 og 2018. Elleve autonome lydopptakere registrerte fuglelyder gjennom fire årstider fra mars 2022 til januar 2023. BirdNET ble brukt til artsbestemmelse av lydene, og et utvalg ble kontrollert av eksperter.

Årstid betydde mer enn brannhistorie for fuglesamfunnet samlet

Til sammen ble 43 fuglearter registrert. Årstid forklarte mer av den samlede variasjonen i fuglesamfunnene enn brannhistorien, men skogbestandene skilte seg også i hvilke arter som preget lydsamfunnene sterkest. Det lenge ubrente området var særlig preget av skogsarter som rødstrupe, fuglekonge, stjertmeis og rødtoppfuglekonge, mens det senest brente området hadde et sterkere innslag av generalister og arter knyttet til buskmark, blant dem gråkråke.

Fire arter viste tydelige retningsbestemte mønstre med tid siden brann

På artsnivå økte registreringssannsynligheten med tiden siden brann for stjertmeis og rødtoppfuglekonge, mens den sank for lerkefalk og gråkråke. Høyere registreringssannsynlighet betyr her at arten oftere ble fanget opp av lydopptakerne på en lokalitet; det er ikke det samme som et direkte mål på bestandsstørrelse eller tetthet. Forfatterne understreker at studien bare sammenlignet fire brannhistoriske forhold og ikke hadde flere uavhengige branner innen hver aldersklasse. Artsmønstrene bør derfor tolkes som utforskende sammenhenger mellom de undersøkte skogbestandene, ikke som bevis for at tid siden brann alene forårsaket forskjellene.

Kilder og bildekreditering

  1. Valeta, C., Karmiris, I., Pleniou, M., Navarrete, E., Spatharis, D., Zevgolis, Y. G., & Astaras, C. (2026). Changes in avian communities following wildfires in Mediterranean pine forest: A passive acoustic monitoring approach across temporal and seasonal gradients. Avian Research, 17(4), 100415.Primary open-access research article. The ScienceDirect record places the paper in the December 2026 issue, while public indexing and contemporaneous coverage show it was available in July 2026; 30 July is the earliest explicit public date verified. Four Aleppo-pine stands in northern Greece represented an unburned reference and burns from 2001, 2009 and 2018. Detection probability increased with years since fire for Long-tailed Tit and Common Firecrest and decreased for Eurasian Hobby and Hooded Crow; the authors treat these species-level patterns as exploratory because fire-history categories were not independently replicated.

Bilde: Charles J. Sharp – vill stjertmeis ved Lye Valley i Oxford, Storbritannia, 22. april 2021. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0. Representativt artsbilde; ikke en fugl fra studien i Hellas. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Stjertmeis Aegithalos caudatus Utforsk arten Gråkråke Corvus corone cornix Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.