Hopp til innhold

Studie kartla lungearkitekturen hos krikkand fra bronkier til luftkapillærer

Male Green-winged Teal swimming on open water
Forskning · Anatomi og morfologi

En studie fra 2026 beskrev lungene hos krikkand (Anas crecca) fra organets overordnede anatomi ned til de mikroskopiske luftveiene som leder luft gjennom fuglelungene. Forskerne undersøkte lunger fra 20 friske voksne fugler som var samlet inn etter slakting i Kafr El-Sheikh-guvernementet i Egypt, ved hjelp av disseksjon, tverrsnitt, korrosjonsavstøpninger, histologi og skanningelektronmikroskopi.

Lungene var trapesformede og uten lapper og lå tett inntil ribbeina kraniodorsalt i kroppshulen – altså mot ryggsiden og fram mot kroppens hodeende. Dette skiller seg fra de myke, lappete lungene vi kjenner fra pattedyr: fuglenes lunger er forholdsvis stive, mens luft ledes gjennom et forgrenet bronkiesystem og de tilknyttede luftsekkene.

Sekundærbronkiene ledet inn i et nettverk av parabronkier

Korrosjonsavstøpningene viste hvordan den intrapulmonale hovedbronkien forgrenet seg i flere grupper av sekundærbronkier. Krikkendene hadde gjennomgående sju laterodorsale og fire lateroventrale sekundærbronkier, i tillegg til medioventrale og posteriore grupper. Navnene beskriver retningen på greinene: de laterodorsale går mot den ytre ryggsiden av lungen, de lateroventrale mot den ytre buksiden, og de medioventrale mot kroppens midtlinje og bukside. De posteriore greinene var kortest, mens den medioventrale gruppen var størst.

Den biologiske betydningen av dette forgreningsmønsteret ligger i strukturene som følger. Sekundærbronkiene er forbundet gjennom parabronkier — smale rør som leder luft gjennom selve lungen. Den paleopulmonale og den neopulmonale regionen er to strukturelle deler av dette parabronkiesystemet. I den paleopulmonale regionen var parabronkiene langstrakte, mens de i den neopulmonale regionen dannet et mer sekskantet, nettverksaktig mønster.

Atriene åpnet mot det fine luftkapillærsystemet

Skanningelektronmikroskopi viste mange atrieåpninger i veggene til parabronkiene. Atriene er små kamre som åpner seg fra parabronkiene mot stadig finere luftveier og luftkapillærsystemet, der luft bringes tett innpå blodkapillærene og gassutvekslingen skjer. Histologien viste også ciliekledd epitel i primære og sekundære bronkier, lag av glatt muskulatur og bindevevsskillevegger som støtter organiseringen av parabronkiene.

Studien gir dermed først og fremst et artsspesifikt anatomisk kart, ikke en direkte måling av hvor effektivt krikkand puster eller tar opp oksygen. Forfatterne presenterer arbeidet som et referansegrunnlag for sammenligninger av lungebygning hos vannfugler og for framtidige studier som kan knytte anatomiske forskjeller til respirasjonsfunksjon.

Kilder og bildekreditering

  1. Abd El Moneam, A., El Sharaby, A., Aboelnour, A., Abumandour, M. M. A., & Nomir, A. G. (2026). Morphological characteristics of the lung in Eurasian teal (Anas crecca): Insights from cross-sectional, casting, histological, and SEM analyses. Tissue and Cell, 100, 103353. https://doi.org/10.1016/j.tice.2026.103353Primary research article first publicly indexed 26 January 2026. Twenty adult Green-winged Teal lungs were examined using gross and cross-sectional anatomy, corrosion casting, histology and scanning electron microscopy. The study described the topography of the non-lobated lungs, secondary-bronchial branching and the organization of paleopulmonic and neopulmonic parabronchi.

Bilde: Charles J. Sharp / Wikimedia Commons — male Eurasian teal / Green-winged Teal (Anas crecca crecca) at Qingshui Wetlands, Jinshan, Taiwan, 12 March 2026; representative species image; cropped to 16:9 · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Anatomi og morfologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Krikkand Anas crecca Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.