Isotoper tydet på langt mytetrekk hos bare 4,5 % av latviske stær

Stærer (Sturnus vulgaris) som hekker i Latvia skiftet for det meste fjær i nærheten av hekkeområdet, i stedet for å trekke til egne, fjerntliggende myteområder. En studie publisert 22. februar 2026 brukte stabile isotoper i fjær fra 291 latviske hekkefugler og plasserte bare 4,5 % i et langt mytetrekk mot nord-sentrale deler av Europa.
Mytetrekk er en strategi der fugler forlater hekkeområdet og flytter til et eget område for å gjennomføre fjærskiftet før de fortsetter mot vinterområdene. Tidligere sporing av stær fra Latvia har vist at noen individer bruker myteområder i Tyskland eller Danmark, mens andre blir værende nær den baltiske hekkeregionen fram til høsttrekket.
De fleste mytet i Baltikum
Forskerne målte stabile isotoper av hydrogen og svovel i fjærene. Fordi fjær beholder et kjemisk avtrykk fra miljøet der de vokser ut, kan slike verdier brukes til å skille mellom fugler som har mytet i ulike geografiske områder. Referanseprøvene kom fra stærer med kjente mytelokaliteter i Latvia og Nord-Tyskland.
Av de 291 latviske fuglene som ble klassifisert med den kombinerte isotopmodellen, ble 251 — 86,2 % — plassert i den baltiske regionen. Tretten fugler, eller 4,5 %, ble plassert i nord-sentrale deler av Europa og passet dermed med strategien med et langt mytetrekk. De resterende 27 fuglene, 9,3 %, kunne ikke plasseres sikkert i noen av de to regionene.
Metoden ble også sammenlignet med uavhengige sporingsdata. Sju stærer med geolokator og kjent myteområde inngikk som kontrollgruppe. Fem ble klassifisert riktig med den kombinerte isotopmetoden, mens to ble stående uten sikker plassering. Ingen ble plassert i feil region.
Alder forklarte ikke de ulike strategiene
Forskerne fant ingen tydelig forskjell mellom førsteårsfugler og voksne i hvor stor andel som brukte de to mytestrategiene. Fugler fra østlige og vestlige studieområder i Latvia viste også lignende mønstre, selv om tidligere sporingsarbeid hadde tydet på at mytetrekk kunne være vanligere blant fugler fra østlige Latvia.
Gjentatte fjærprøver fra de samme individene tydet dessuten på at mytestrategien vanligvis var stabil mellom år. Studien fant ingen tegn til at fugler skiftet fra å myte nær hekkeregionen ett år til å gjennomføre et langt mytetrekk et annet år, eller motsatt.
To isotoper ga sikrere regional plassering
Hydrogenisotoper ga det sterkeste geografiske signalet, men kombinasjonen av hydrogen og svovel gjorde det mulig å plassere flere fugler sikkert enn når isotopene ble brukt hver for seg. Forfatterne trekker fram svovel som et nyttig tillegg fordi verdiene varierer geografisk med blant annet avstand til havet, geologi og jordsmonn.
Forskerne understreker samtidig at isotopmetoden peker ut brede regioner, ikke nøyaktige mytelokaliteter. Lokal føde og miljøvariasjon kan påvirke isotopverdiene i fjær, og enkelte fugler kan ha mytet i områder mellom de to referanseregionene. Innenfor disse rammene viser studien likevel at de fleste latviske stærene i materialet ikke gjennomførte det lange mytetrekket som tidligere er dokumentert hos enkelte sporede individer, og at alternative mytestrategier kan undersøkes i langt større utvalg enn det som vanligvis er mulig med sporingsutstyr alene.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



