Hopp til innhold

PFAS-eksponering hang sammen med oksidativt stress hos stærunger, men ikke med tilsvarende endringer hos kjøttmeisunger

Two common starling chicks at a nest opening in a stone wall

Fugler som hekket nær en fluorpolymerfabrikk i Nordvest-Italia hadde langt mer PFAS i eggene enn fugler fra et jordbruksområde brukt som referanse, men den fysiologiske responsen var forskjellig mellom artene. PFAS – per- og polyfluorerte alkylstoffer – er en stor gruppe svært persistente menneskeskapte fluorstoffer; flere kan hope seg opp i levende organismer og bevege seg gjennom næringsnett, noe som gjør overføring til fugleegg biologisk relevant. Stærunger (Sturnus vulgaris) nær fabrikken viste tegn på oksidativt stress, mens analysen ikke ga støtte for tilsvarende tydelige endringer i de samme målte stressmarkørene hos kjøttmeisunger (Parus major).

Forskerne undersøkte eggene for 38 eldre og nyere per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Tjueén ble påvist. Den samlede konsentrasjonen nådde opptil 6 576 nanogram per gram ferskvekt i kjøttmeisegg og 1 451 nanogram per gram i stæreegg, og nivåene nær fabrikken var opptil ti ganger høyere enn i referanseområdet. Klorerte perfluorpolyeterkarboksylsyrer, en gruppe nyere PFAS knyttet til fluorpolymerproduksjon, dominerte forurensningsprofilen.

PFAS i egg dokumenterte overføring fra hunnfuglen til egget

PFAS i eggene viser at stoffer som hunnene hadde tatt opp, ble overført til eggene før klekking. Forskerne målte deretter antioksidant- og avgiftningssystemer i blod fra reirungene, sammen med lipidperoksidasjon, som er et mål på oksidativ skade på fettstoffer i cellene.

Stær- og kjøttmeisunger reagerte forskjellig

Hos kjøttmeisungene ga analysen ikke klar støtte for forskjeller mellom områdene i de målte markørene for oksidativt stress. Det viser ikke at PFAS var uten biologisk effekt hos kjøttmeis, men at studien ikke påviste det samme oksidative stressmønsteret som hos stær. Stærungene nær fabrikken hadde derimot endret antioksidantforsvar og økt lipidperoksidasjon. Forfatterne tolker kombinasjonen som tegn på oksidativt stress, og lipidperoksidasjonen hos stær var også positivt knyttet til flere PFAS som ble målt i egg fra de samme reirkassene.

Kontrasten viser hvorfor konsentrasjonen av et miljøstoff ikke nødvendigvis gir samme biologiske effekt hos ulike arter. Studien viser at stær og kjøttmeis også hadde ulike PFAS-profiler, blant annet med større innslag av langkjedede forbindelser i stæreegg, og forfatterne etterlyser flere feltstudier av hvordan PFAS-blandinger beveger seg gjennom næringsnett og påvirker frittlevende dyr.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten Stær Sturnus vulgaris Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.