Hopp til innhold

Lek tidlig i livet førte til mer utforsking senere hos bankivahane og hvit leghorn

Male red junglefowl standing in Pench National Park
Forskning · Atferd

Et kontrollert forsøk som sammenlignet bankivahane (Gallus gallus) med domestiserte hvite leghornhøns, viste at ekstra muligheter til lek i de første fem leveukene påvirket senere utforskende atferd. Studien omfattet 32 bankivakyllinger og 31 hvite leghornkyllinger som var avlet og klekket ved Linköpings universitet.

Omtrent halvparten av hver linje fikk lekestimulering tre ganger i uken gjennom fem uker. I hver 30-minutters økt ble grupper på fire kyllinger sluppet ut i en større arena med treflis, god plass og artsfrender – forhold som utløser særlig bevegelseslek og sosial lek. Kontrollfuglene ble håndtert etter samme tidsplan, men fikk ikke den samme lekemuligheten.

Lekestimulerte kyllinger utforsket flere matområder

Senere utforskning ble testet ved at to kyllinger av samme kjønn ble sluppet inn i en arena med matkopper som inneholdt melorm. Forskerne registrerte hvor mange ulike kopper hver fugl besøkte og hvor ofte den kom tilbake. Flere besøkte kopper betyr dermed at kyllingen undersøkte en større del av arenaen på jakt etter mat.

På tvers av begge linjene besøkte lekestimulerte kyllinger senere flere matområder enn kontrollfuglene. Bankivakyllinger var generelt mer utforskende enn hvit leghorn uavhengig av behandling. Siden fuglene ble testet parvis, påpeker forfatterne at konkurranse eller sosial påvirkning mellom de to kyllingene også kan ha påvirket hvor mye de utforsket.

Den sosiale effekten var tydeligst hos hvit leghorn

Sosial motivasjon ble målt i en egen L-formet arena. Den ene armen førte mot to kjente burkamerater bak netting, mens den andre førte til mat ute av syne for de andre fuglene. Testen målte dermed om kyllingen foretrakk å holde seg nær artsfrender eller bevege seg bort fra dem for å søke mat.

Lekestimulering økte senere sosialitet først og fremst hos hvit leghorn. De domestiserte kyllingene som hadde fått ekstra lek, var mer tilbøyelige til å holde seg nær andre fugler enn kontrollene, mens den tilsvarende behandlingseffekten var langt svakere hos bankivahane. Forsøket viste dermed både en felles effekt på utforskning og en sosial respons som i større grad var knyttet til domestiseringshistorien.

Hjerneforskjellene var relative, ikke økt absolutt hjernemasse

Etter atferdstestene veide forskerne kropp, hele hjernen og lillehjernen. Lekestimulerte fugler hadde større hjernemasse i forhold til kroppsmasse, tydeligst hos hvit leghorn, men absolutt hjernemasse skilte seg ikke fra kontrollene. De lekestimulerte fuglene hadde samtidig lavere kroppsvekt. Biologisk betyr dette at hjernen utgjorde en litt større andel av kroppsmassen – ikke at forsøket viste at leken gjorde selve hjernen tyngre.

Hos bankivahane hadde lekestimulerte kyllinger større lillehjerne i forhold til total hjernemasse enn kontrollene. Lillehjernen er sentral for koordinering av bevegelser og motorisk læring, og er derfor biologisk interessant i en studie av aktiv lek. Lekestimulering påvirket derimot ikke tettheten av nerveceller eller andre celler i lillehjernen.

Forfatterne beskriver hjerneeffektene som forholdsvis svake og mener de trenger videre undersøkelser. Det tydeligste resultatet var at regelmessige lekemuligheter tidlig i livet økte senere utforskning i begge hønselinjene, mens enkelte sosiale responser og hjerneresponser varierte med domestiseringshistorien.

Kilder og bildekreditering

  1. Alsager, C., Wreth, A., & Jensen, P. (2026). Play stimulation modifies brain and behaviour in chickens – effects of domestication. Behavioural Brain Research, 510, 116269. https://doi.org/10.1016/j.bbr.2026.116269Primary open-access research article available online 10 May 2026 under CC BY 4.0. The experiment used 32 Red Junglefowl and 31 White Leghorn chicks. Play stimulation during the first five weeks increased later exploratory behaviour across both lines; increased sociality was mainly evident in White Leghorns. Relative brain mass was greater in play-stimulated birds, and play-stimulated Red Junglefowl had greater cerebellum mass relative to total brain mass, while the authors describe the brain effects as relatively weak.

Bilde: Rudraksha83 / Wikimedia Commons — hann av bankivahane (Gallus gallus) i Pench nasjonalpark, India, 5. juni 2016. Illustrasjonsfoto, ikke en fugl fra Linköping-forsøket. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Bankivahane Gallus gallus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.