Hopp til innhold

Løpebiller dominerte dietten til pilfinkunger

Eurasian tree sparrow fledgling
Forskning · Økologi

Løpebiller dominerte blant de virvelløse byttedyrene som ble påvist hos pilfinkunger (Passer montanus) på tre lokaliteter på Marlborough Downs i Sør-England. Studien fra 2026 var den første molekylære analysen av ungediett hos arten og tydet på at foreldrene hovedsakelig hentet maten på eller nær bakken.

I hekkesesongen 2024 samlet forskerne avføringsprøver fra unger og brukte DNA-metabarkoding av COI-regionen til å identifisere byttedyr. Metoden leser korte DNA-sekvenser fra de blandede restene i en prøve og sammenligner dem med referansesekvenser, slik at flere byttedyrarter kan identifiseres samtidig; COI er en mye brukt DNA-strekkoderegion hos dyr. Brukbart DNA fra virvelløse dyr ble påvist i 59 prøver. Analysen identifiserte 22 arter fra fem ordener: biller, tovinger, veps og deres slektninger, nebbmunner og edderkopper.

Løpebiller var de vanligste enkeltartene

Biller ble påvist i 73,1 % av prøvene. De to hyppigst identifiserte enkeltartene var begge løpebiller: Pterostichus melanarius forekom i 22,6 % av prøvene og Poecilus cupreus i 12,9 %.

Det ble påvist forholdsvis få arter av virvelløse dyr i hver prøve. Forfatterne peker på to mulige forklaringer: Foreldrene kan ha levert det samme byttedyret flere ganger etter hverandre, eller maten kan ha passert så raskt gjennom ungene at hver prøve bare representerte et kort tidsrom av dietten.

Dietten varierte mellom steder, habitater og tidspunkt

Sammensetningen av byttedyr varierte signifikant i tid og rom gjennom studien. Forfatterne knytter mønsteret til lokale habitatforhold og avlingsmønstre rundt reirplassene, som kan påvirke hvilke virvelløse dyr hekkende pilfinker har tilgang til.

Den sterke forekomsten av løpebiller fikk forfatterne til å konkludere med at foreldrene hovedsakelig søkte næring på eller nær bakken. De framhever derfor bar jord og glissen eller kort vegetasjon som potensielt viktige næringsområder i hekketiden. Studien gir dermed et molekylært utgangspunkt for å undersøke hvordan ungedietten varierer mellom habitater og gjennom hekkesesongen.

Kilder og bildekreditering

  1. Baker et al. (2026). Baseline spatiotemporal patterns in the invertebrate diet of Tree Sparrow (Passer montanus) chicks revealed using DNA metabarcoding. Bird Study, in press.Primary institutional repository record for the accepted Bird Study manuscript, deposited 4 August 2026. The accepted full text remains under publisher embargo, but the repository abstract reports the study design and main results: 59 chick faecal samples from three Marlborough Downs sites in 2024 yielded 22 invertebrate species; Coleoptera occurred in 73.11% of samples, with Pterostichus melanarius and Poecilus cupreus the most frequent individual prey. The authors conclude that parental foraging was predominantly ground-based and highlight bare ground and sparse or short vegetation during breeding.

Bilde: Aomorikuma — ung pilfink (Passer montanus), fotografert 3. juli 2008; Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0. Representativt artsbilde; ikke en av ungene som ble undersøkt på Marlborough Downs. · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Pilfink Passer montanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.