Nesten alle lydtypene hos voksne makrellterner hadde målbare akustiske særtrekk

En bioRxiv-preprint publisert 22. mai 2026 fant målbare akustiske forskjeller mellom nesten alle lydtypene hos voksne makrellterner (Sterna hirundo) som ble identifisert i opptak fra en hekkekoloni på Seavey Island i New Hampshire, USA. Studien er en preprint og var ennå ikke fagfellevurdert.
Forskerne plasserte ut autonome AudioMoth-opptakere gjennom hekkesesongen. Opptakene ble undersøkt både ved lytting og som spektrogrammer – visuelle kart som viser hvordan lydenergien fordeler seg over frekvens og tid – og tilbakevendende lyder ble sortert i ulike lydtyper.
Fire mål beskrev hver lyd
For hver lyd målte forskerne toppfrekvens, altså frekvensen der lyden hadde sterkest energi; 90 % båndbredde, frekvensområdet som inneholdt mesteparten av lydenergien; 90 % stavelsesvarighet, tidsrommet som inneholdt mesteparten av energien i én stavelse; og total sekvensvarighet, altså hvor lenge hele lydsekvensen varte.
Biologisk beskriver disse målene om en lyd er høy- eller lavfrekvent, smal eller bred i frekvens, kort eller lang, og om den består av en kort stavelse eller en lengre sekvens. De gjør dermed beskrivende lydnavn om til målbare akustiske profiler.
Nesten alle lydtypene hadde en egen målbar profil
Hver identifiserte lydtype skilte seg fra de andre i minst ett av de fire akustiske målene, med ett unntak: kek- og kip/tjuk-lydene kunne ikke skilles med noen av disse fire variablene.
Dette viser ikke at kek og kip/tjuk nødvendigvis er det samme biologiske signalet. De kan fortsatt skille seg i lydegenskaper som ikke ble målt, i atferdssammenheng eller i hvordan andre fugler reagerer på dem. Resultatet er mer avgrenset: De fire kvantitative målene i studien skilte ikke disse to lydtypene.
Diskusjonen peker også på en mulig biologisk sammenheng: kee-ar- og kek-lydene er begge knyttet til flukt- og alarmatferd, og forfatterne foreslår at de kan inngå i et gradert alarmsystem. Denne studien kvantifiserte lydstrukturen, men testet ikke selve funksjonen til disse lydene eksperimentelt.
Forfatterne beskriver arbeidet som den første kvantitative analysen av makrellternas vokaliseringer i Nord-Amerika. Målbare lydprofiler kan gjøre det lettere å koble det tette lydbildet i en koloni til atferd, i stedet for bare å basere seg på menneskelige navn på ulike lyder.
Grunnlag for passiv akustisk overvåking
Makrellternekolonier er krevende lydmiljøer fordi mange fugler roper samtidig og vokaliseringene overlapper. Når lydtypene får målbare spektrale og tidsmessige kjennetegn, kan automatiserte klassifikatorer i prinsippet søke gjennom store opptak etter bestemte lyder og følge hvordan koloniens lydbilde endrer seg gjennom hekkesesongen.
Passiv akustisk overvåking kan dermed supplere direkte observasjoner med mindre forstyrrelse av hekkekolonien. Denne preprinten gir aktuelle akustiske parametere for slikt arbeid, men videre validering er nødvendig før automatiserte systemer kan antas å klassifisere alle lyder pålitelig i tette koloniopptak.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



