Hopp til innhold

Makrellterner forlenget næringssøksturene med opptil 87 % i år med dårligere mat- og hekkeresultater

Common tern holding a fish on Petit Manan Island, Maine

Makrellterner (Sterna hirundo) som hekket i Gulf of Maine, USA endret hvor langt og hvor lenge de fløy for å finne mat mellom år med svært ulike nærings- og hekkeforhold. I år da foretrukket fisk utgjorde en mindre del av maten til ungene og ungeproduksjonen var lavere, var næringssøksturene 23–87 % lengre og næringssøksområdene 17–51 % større.

Studien, publisert 15. juli 2026, kombinerte GPS-sporing med observasjoner av mat som ble brakt til ungene og langvarig overvåking av hekkesuksess på White og Seavey Islands utenfor New Hampshire. Øyene hadde omkring 3 100–3 400 hekkende par i de fire feltsesongene fra 2021 til 2024.

Gode og svake år ga ulike bevegelsesmønstre

I 2022 og 2024 var tilførselen av foretrukket bytte, blant annet sild, lysingfisk og sil, på nivå med eller høyere enn i referanseperioden 2011–2020. Kullstørrelsen og andelen unger som nådde flygedyktig alder var også forholdsvis høy. Disse årene var de viktigste næringssøksområdene konsentrert til farvann nær kolonien og nærliggende elvemunninger.

Forholdene var annerledes i 2021 og 2023. Tilførselen av foretrukket bytte gikk ned, ett-eggskull og reir uten flygedyktige unger ble vanligere, og forskerne klassifiserte disse som år med dårligere byttetilgang og ungeproduksjon. Ternene brukte da lengre tid på næringssøk og utnyttet et langt større område. Hos fugler som fostret opp unger ble både kjerneområdet og det totale næringssøksområdet omtrent tredoblet, og enkelte næringsområder lå mer enn 150 kilometer sør for kolonien.

Økt innsats veide ikke fullt opp for dårligere matforhold

Forfatterne tolker de større næringssøksområdene som en fleksibel respons på redusert lokal tilgang på små stimfisk. Lokal fiskemengde ble ikke målt direkte; studien brukte i stedet sammensetningen av maten til ungene og ungeproduksjonen som indikatorer, støttet av tidligere undersøkelser i Gulf of Maine.

Til tross for den økte reiseinnsatsen var ungeoverlevelsen lavere i de svake årene. Forskerne konkluderer med at fleksibilitet i næringssøket kan hjelpe makrellterner med å møte endrede matforhold, men at dette ikke nødvendigvis er nok til å opprettholde dietten og overlevelsen hos ungene når foretrukket bytte er lite tilgjengelig.

Gulf of Maine varmes raskt opp, og sammensetningen og utbredelsen av små stimfisk er i endring. Studien knytter variasjon i matforhold til hvor makrellternene leter etter mat, hvor mye innsats de bruker og hvor godt ungene overlever. Forfatterne peker på at vern av viktige næringsområder kan bli stadig viktigere dersom byttedyrenes utbredelse fortsetter å endre seg.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Makrellterne Sterna hirundo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.