Mellomfargede musvåker økte i Europa mens mørke og lyse ytterformer gikk tilbake

Fjærdrakten hos musvåk (Buteo buteo) varierer fra nesten helt mørkebrun til i stor grad hvit. En europeisk analyse publisert 7. mars 2026 samlet 99 343 observasjoner fra folkeforskning for å kartlegge denne variasjonen. Etter at det lille antallet registreringer fra før 2000 var utelatt, ble 99 088 observasjoner brukt til å undersøke utviklingen fra 2000 til 2022 mot flere mellomfargede fugler.
Forskerne vurderte fjærdrakten på en sjudelt skala og samlet fuglene i mørke, mellomfargede og lyse kategorier. I hele datasettet var mellomfargede fugler vanligst med 55,9 % av observasjonene, fulgt av mørke fugler med 28 % og lyse med 16,1 %.
Fargemønsteret varierte gjennom Europa
Lyse musvåker var vanligst i nordlige deler av Sentral-Europa, særlig rundt Nederland, Belgia, Nord-Tyskland og nærliggende deler av Frankrike og Danmark. Mørkere fugler var vanligere på Den iberiske halvøy og i Bretagne, mens mellomfargede individer forekom særlig hyppig i Sørøst-Europa og på De britiske øyer.
Studien testet flere miljøvariabler som kunne henge sammen med disse mønstrene. Musvåkene tenderte mot å være mørkere der UVB-strålingen var høyere, og mørke fugler var også vanligere i skogkledde områder. Forfatterne tolker UVB-mønsteret som forenlig med en fotobeskyttende effekt av mørkere, melaninrik fjærdrakt, mens sammenhengen med skog kan være knyttet til kamuflasje; svovelrike vulkanske jordtyper kan også henge sammen med sterkere pigmentering. Miljømodellene forklarte likevel under 1 % av den samlede fargevariasjonen. Historisk bestandsstruktur og fylogeografi kan derfor være viktigere enn dagens lokale miljøtilpasning for å forklare mye av det geografiske mønsteret.
Mellomfarget fjærdrakt ble vanligere
Mellom 2000 og 2022 gikk andelen både mørke og lyse musvåker ned, mens mellomfargede fugler økte. Resultatet var en målbar reduksjon i fargevariasjonen gjennom studieperioden.
Nedgangen i lyse fugler var sterkere i områder som hadde blitt mer oppvarmet, mens nedgangen i mørke fugler og økningen i mellomfargede var brattere der skogdekket hadde gått tilbake. Forfatterne understreker at disse miljøsammenhengene var svake, men peker på at den bredere økningen i mellomfargede fugler samsvarer med tidligere resultater fra en langvarig nederlandsk bestand, der mellomfargede individer hadde høyere fitness enn ytterformene.
Studien utvider detaljerte lokale undersøkelser av musvåkens fargevariasjon til nesten hele det europeiske utbredelsesområdet til nominatformen. Den viser at fjærdraktvariasjonen har en tydelig geografisk struktur, og at forholdet mellom fargeformene har endret seg i løpet av bare noen tiår. Forfatterne tolker den omfattende økningen i mellomfargede fugler som forenlig med seleksjon mot de mørkeste og lyseste ytterformene, samtidig som de etterlyser videre forskning på mekanismene bak forskjeller i fitness mellom fargeformene.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



