Hopp til innhold

Vintertellinger beregnet 5,59 tårnfalker og 2,61 musvåker per km² i jordbrukslandskapet ved Parma

Common kestrel perched on a sign
Forskning · Økologi

Vintertellinger i jordbrukslandskapet i lavlandet i Parma-provinsen i Nord-Italia fant høye tettheter av både tårnfalk (Falco tinnunculus) og musvåk (Buteo buteo). Forskerne fulgte 13 veibaserte transekter vinteren 2025–2026, med en samlet innsats på 381,8 km, og registrerte 489 tårnfalker og 178 musvåker.

Veikanttiltrekning påvirket tårnfalkestimatet tydelig

Avstandsmodellene beregnet 2,61 musvåker per km², men usikkerheten rundt tetthetsestimatet var betydelig. Ved avstandstelling brukes avstanden fra telleruten til fuglene til å ta hensyn til at dyr blir vanskeligere å oppdage jo lenger unna observatøren de er. Tårnfalkene var sterkt konsentrert nær veier og tilhørende sitteposter, så forskerne utelot observasjoner innenfor de første 50 meterne da de beregnet et mer representativt landskapsestimat. Etter denne korrigeringen var tettheten 5,59 tårnfalker per km², 41,1 % lavere enn det ukorrigerte estimatet; usikkerheten rundt tetthetsestimatet var fortsatt betydelig.

Figur som viser habitatvalg hos overvintrende tårnfalk og musvåk i jordbrukslandskapet ved Parma
Habitatvalg hos tårnfalk (øverst) og musvåk (nederst) i studieområdet ved Parma. Grønt viser bruk over det som var tilgjengelig, rødt unngåelse og grått bruk omtrent som tilgjengeligheten. Figur 4 fra Rastelli et al. (2026), CC BY-SA 4.0.

De to rovfuglene brukte jordbrukslandskapet forskjellig

Artene skilte seg også i hvordan de brukte jordbrukslandskapet. Tårnfalk valgte tydelig vassdrag og tilhørende voller samt luserne og permanente gressmarker, mens ettårige åkervekster og urbane områder ble unngått. Musvåk valgte tydelig vassdrag og tilhørende voller og unngikk ettårige åkervekster og urbane områder, mens bruken av luserne og permanente gressmarker tilsvarte tilgjengeligheten og ikke viste noe tydelig habitatvalg.

Blant fuglene som ble registrert på en sittepost, brukte 73,8 % av tårnfalkene menneskeskapte strukturer som master, ledninger og stolper, mot 62,0 % av musvåkene. Forfatterne foreslår at kombinasjonen av mye egnet fôringshabitat med gode byttedyrbestander og stadig mildere, snøfrie vintre kan bidra til å forklare de høye vintertetthetene de registrerte i Parma-lavlandet.

Kilder og bildekreditering

  1. Rastelli, D., Todeschini, L., & Pavesi, A. (2026). Perched above the fields: density and habitat selection of wintering raptors in an intensive farmland area in northern Italy. Avocetta, 50. https://doi.org/10.30456/avo.30994Primary open-access research article published 15 July 2026 under CC BY-SA 4.0. Thirteen roadside transects in Parma Province recorded 489 common kestrels and 178 common buzzards; corrected density estimates were 5.59 and 2.61 birds/km² respectively.

Bilde: Andreas Trepte / Wikimedia Commons — hann av tårnfalk (Falco tinnunculus) på et menneskeskapt skilt, fotografert 16. april 2009. Den menneskeskapte sitteposten er direkte relevant for Parma-studien, der tårnfalker på sittepost ofte brukte master, ledninger, stolper og andre menneskeskapte strukturer. Representativt bilde; ikke en fugl fra Parma-studien 2025–2026. · CC BY-SA 2.5 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Tårnfalk Falco tinnunculus Utforsk arten Musvåk Buteo buteo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.