Hopp til innhold

Munker rykket starten på vårtrekket ni dager fram ved den polske Østersjøkysten uten at kjønnsforskjellen økte

Male Eurasian blackcap perched on a branch
Forskning · Økologi

En 44 år lang ringmerkingsserie fra den polske Østersjøkysten viser at hanner og hunner av munk (Sylvia atricapilla) har flyttet starten på vårtrekket framover i nesten samme takt. Preprinten, publisert 5. august 2026, analyserte standardiserte vårdata fra Bukowo-Kopań mellom 1982 og 2025. Fire år med færre enn fem hunner ble utelatt, slik at fenologianalysene bygde på 38 vårsesonger og 7 257 fugler: 4 345 hanner og 2 912 hunner.

Begge kjønn rykket fram parallelt

Hannene passerte tidligere enn hunnene i starten av sesongen, et mønster som kalles protandri. Forskjellen var i gjennomsnitt rundt 2,2 dager, men den økte ikke gjennom studieperioden fordi de første 10 prosentene av trekkfuglene hos begge kjønn rykket fram med omtrent ni dager. Medianen for passasjen rykket fram med rundt sju til ni dager, mens slutten av vårtrekket ikke viste noen langsiktig endring.

Ulike klimamønstre fulgte ulike deler av trekket

Klimaindeksene i studien beskriver tilbakevendende storskala mønstre i atmosfæren eller samspillet mellom hav og atmosfære som påvirker været over store områder. En positiv fase av den nordatlantiske oscillasjonen om vinteren og en positiv skandinavisk indeks om våren hang sammen med tidligere start på passasjen. Medianen var tidligere ved positiv nordatlantisk oscillasjon både vinter og vår og ved en positiv skandinavisk indeks om våren. En positiv indisk havdipol om vinteren hang sammen med en senere avslutning av trekket. Sammenhengene skilte seg ikke mellom kjønnene. De valgte klimamodellene forklarte rundt 48 % av årsvariasjonen i starten av passasjen og 39 % i medianen, men bare 7 % i slutten. Klimaindeksene forklarte dermed langt mindre av variasjonen i når trekket ble avsluttet.

Forfatterne tolker den stabile kjønnsforskjellen tidlig i sesongen som et tegn på at begge kjønn har forskjøvet vårtrekket parallelt. De knytter den stabile protandrien tidlig i sesongen til paringsmulighetshypotesen, der seleksjon kan favorisere hanner som kommer tidlig nok til å sikre gode territorier. De foreslår også at de ulike klimasignalene som påvirker starten, midten og slutten av passasjen kan gjenspeile at ulike grupper av fugler kommer via forskjellige trekkruter og fra ulike deler av vinterområdet.

Kilder og bildekreditering

  1. Pinszke, A., & Remisiewicz, M. (2026). The Influence of Winter and Spring Large-Scale Climate Patterns on the Timing of Male and Female Blackcap Spring Passage at the Baltic Coast [Preprint]. Preprints.org. https://doi.org/10.20944/preprints202608.0278.v1Primary public version posted 5 August 2026. The study analyses standardised spring ringing data from Bukowo-Kopań in northern Poland over 1982–2025 and tests long-term phenological trends and relationships with large-scale climate indices.

Bilde: Luiz Lapa / Wikimedia Commons — munkhann i Serra da Arrábida, Portugal, 23. februar 2022; representativt bilde, ikke en studiefugl · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Munk Sylvia atricapilla Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.