Fuglemangfold i italienske byskoger var sterkest knyttet til skogstrukturen
Fuglemangfoldet i middelhavsområdets byskoger var sterkest knyttet til strukturen inne i selve skogen, mens det samlede antallet fugler i større grad hang sammen med landskapet rundt. En studie av 12 urbane og bynære skogområder i Firenze, Roma og Campobasso registrerte 2 035 fugler fordelt på 52 arter og sammenlignet artsrikdom, antall individer og funksjonelt mangfold med vegetasjon og landskapsstruktur.
Forskerne kombinerte fugleregistreringer med detaljerte målinger av trær, død ved, mikrohabitater og sammensetningen av arealtyper rundt hvert skogområde. Dermed kunne de undersøke om ulike sider ved fuglemangfoldet først og fremst hang sammen med forholdene inne i skogen eller med det større bylandskapet.
Lokal skogstruktur betydde mest for mangfoldet
Artsrikdom og funksjonell spredning — et mål på hvor forskjellige de økologiske egenskapene i fuglesamfunnet er — var først og fremst knyttet til lokale skogegenskaper. Tettheten av trær var den mest innflytelsesrike enkeltvariabelen på tvers av artsrikdom, antall fugler og funksjonelt mangfold, men sammenhengen var ikke lineær. Resultatet kan derfor ikke forenkles til at flere trær alltid gir flere arter.
Kronestrukturen hadde også betydning. Skoger der kronen utgjorde en større del av trehøyden, hadde generelt høyere beregnet artsrikdom og funksjonelt mangfold. Variasjon i vegetasjonens høyde bidro også, noe som viser at hvordan skogen er bygget opp vertikalt kan påvirke hvor mange ulike nisjer som er tilgjengelige for fugler.
Antallet fugler var sterkere knyttet til landskapet rundt
Det samlede antallet registrerte fugler viste et annet mønster. Variabler på landskapsnivå, blant annet hvor sammenhengende skogarealene var og hvor variert arealbruken rundt dem var, bidro sterkere enn den lokale skogstrukturen. Det større bylandskapet kan dermed påvirke bevegelse, spredning og tilgang på ressurser, selv når vegetasjonen inne i skogen forklarer mye av selve mangfoldet.
Mange av sammenhengene var ikke-lineære, så studien peker ikke på én optimal tetthet av trær eller én ideell landskapsstruktur. Ulike kombinasjoner av lokal skogstruktur og arealbruk rundt skogene ga forskjellige utslag, og noen effekter varierte mellom byene.
Vanlige arter inngikk i et større urbant fuglesamfunn
Flere utbredte arter gikk igjen på tvers av studieområdene. Svarttrost (Turdus merula), munk (Sylvia atricapilla), blåmeis (Cyanistes caeruleus) og kjøttmeis (Parus major) var blant de tilbakevendende delene av fuglesamfunnene i byskogene.
Studien viser dermed hvorfor bevaring av urbane fuglesamfunn ikke bare handler om størrelsen på et grøntområde. Strukturen inne i byskogen var særlig viktig for hvor mange arter og økologiske strategier som kunne finne plass der, mens landskapet rundt i større grad påvirket hvor mange fugler som brukte skogene totalt.
Økologi
Lignende nyheter
Rekordvarm hetebølge i mai reduserte hekkesuksess og ungevekt hos kjøttmeis og blåmeis
Sammenlignet med tilsvarende deler av hekkesesongen i 1978–2025 falt antallet flygedyktige unger med 4,5 i 2026 mot 2,6…
Les saken →
Tidspunktet for høstbevegelsene holdt seg stabilt mens vingene ble rundere hos kjøttmeis og blåmeis
Ungarske ringmerkingsdata fra 2004–2024 viste stabilt tidspunkt for høstbevegelser hos kjøttmeis og blåmeis, mens kroppsmassen gikk ned i…
Les saken →
Kjøttmeis- og blåmeisegg inneholdt ulike blandinger av PFOS-isomerer
Forskerne analyserte 41 egg fra et forurenset industriområde i Belgia og påviste både lineære og forgrenede PFAS-former. Blandingen…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.