Bare 14 % av myrsniper som hadde startet håndsvingfjærskiftet, stanset det under trekket

29. juni 2026

Wild Dunlin in non-breeding plumage by water

Forskning · Fysiologi

En 39 år lang studie av myrsnipe (Calidris alpina) på trekk gjennom Gdańskbukta i Polen fant at bare et mindretall av fuglene som hadde begynt å skifte håndsvingfjær, stanset prosessen under høsttrekket. Av 28 752 fugler analysert mellom 1985 og 2023 hadde 13 695 startet håndsvingfjærskiftet, og 1 895 av disse hadde stanset det — 13,8 %, altså omtrent 14 %.

Stanset fjærskifte betyr at noen nye håndsvingfjær allerede har vokst ferdig, mens de resterende fortsatt er gamle og ingen ny håndsvingfjær er i aktiv vekst. De fleste som stanset, gjorde det tidlig, ofte etter at den andre eller tredje håndsvingfjæren var erstattet.

Yngre fugler skiftet fjær oftere, men eldre fugler stanset oftere

Blant andreårsfuglene var 68,7 % i gang med håndsvingfjærskifte, mot 34,4 % av de eldre fuglene. Men blant fuglene som faktisk var i fjærskifte, var stans vanligere hos de eldre: 16,5 % mot 11,7 % hos andreårsfuglene.

Alder og kjønn var ikke stabile forklaringsvariabler gjennom hele den 39 år lange tidsserien. I årene der alder hadde betydning, stanset eldre fugler alltid oftere; i årene der kjønn hadde betydning, stanset hanner oftere enn hunner. Forfatterne knytter disse sporadiske mønstrene til forskjeller i reproduksjons- og ungeomsorgskostnader, men effektene var for variable mellom år til å gi én fast regel.

Tidspunktet var den mest konsistente forklaringsvariabelen

Fangstdato påvirket om fjærskiftet var stanset i 20 av de 29 årene som kunne analyseres med egne årsmodeller og var dermed den tydeligste og mest gjentakende faktoren. Andelen fugler med stanset fjærskifte økte fra tidlig i juli. Eldre fugler hadde en hovedtopp i midten av august og en mindre topp i første halvdel av september, mens andreårsfuglene hadde én tydelig augusttopp.

Fugler som ble fanget senere i sesongen hadde også ofte erstattet flere håndsvingfjær før de stanset. Fangstdato påvirket dermed både sannsynligheten for stans og hvor langt fjærskiftet hadde kommet.

Fugler som stanset fjærskiftet var noen ganger i bedre kondisjon

Resultatet for kroppskondisjon gikk motsatt vei av den opprinnelige hypotesen. Forskerne hadde ventet at fugler i dårligere kondisjon oftere skulle stanse fordi energireservene var begrenset. I stedet var fugler med stanset fjærskifte i bedre kondisjon enn fugler i aktivt fjærskifte i alle år der kroppskondisjon hadde en statistisk tydelig effekt.

Forfatterne foreslår derfor at årsaksretningen kan være motsatt: å stanse fjærveksten kan bidra til bedre kondisjon ved å redusere både energikostnaden ved å vokse nye fjær og den aerodynamiske kostnaden ved å fly med redusert vingeflate. Ressurser kan da i større grad brukes til å bygge opp trekkdrivstoff. Studien manipulerte ikke fjærskiftet, så dette er fortsatt en tolkning og ikke en påvist mekanisme.

Årlig hekkesuksess forklarte ikke hvor ofte fuglene stanset

Forskerne brukte andelen ungfugler fanget i en standardisert del av trekksesongen som en årlig indeks for hekkesuksess. Indeksen hang ikke sammen med hvor ofte fjærskiftet ble stanset, verken samlet eller når materialet ble delt etter alder og kjønn. Den hang heller ikke sammen med hvor mange håndsvingfjær som var erstattet før stansen.

Dette viser ikke at hekkekostnader er uten betydning. Myrsnipene som passerer Gdańskbukta kommer fra et svært stort hekkeområde der vær, mattilgang, predasjon og hekkesuksess kan variere kraftig mellom regioner. Én bred årsindeks kan derfor være for grov til å forklare avgjørelsene hos enkeltfugler.

Den sene toppen kan omfatte fugler fra sentrale Sibir

Den mindre septembertoppen hos eldre fugler sammenfaller med forventet passasje av myrsniper fra sentrale Sibir. Enkelte bestander fra sentrale og østlige Sibir begynner håndsvingfjærskiftet uvanlig tidlig, allerede under ruging og ungeomsorg, slik at hekking, fjærvekst og trekk kan overlappe.

Forfatterne foreslår derfor at stans kan gjøre det mulig å utsette resten av fjærskiftet til etter trekket. Hekkeopprinnelsen til enkeltfuglene i det polske materialet var imidlertid ukjent, så studien kunne ikke teste direkte om de sene trekkfuglene faktisk kom fra sentrale Sibir.

Samlet var stanset håndsvingfjærskifte en mindretallsstrategi, men en strategi som var tydelig strukturert av tidspunktet i sesongen. Resultatene støtter en energimessig avveining mellom hekking, fjærvekst og trekk, samtidig som effektene av alder, kjønn og kondisjon varierte mye mellom år.

Kilder og bildekreditering

Czaplewska, E., Meissner, W., Kośmicki, A., & Włodarczak-Komosińska, A. (2026). Determinants of primary moult suspension in Dunlins (Calidris alpina), migrating through the southern Baltic coast. Journal of Ornithology.Primary open-access research article published 29 June 2026. The study analysed 28,752 Dunlins captured at the Gulf of Gdańsk from 1985 to 2023. Of 13,695 birds that had begun primary moult, 1,895 suspended it (about 14%). Capture date was significant in 20 of 29 annual models; body condition showed the opposite direction to the original prediction when significant, and the annual breeding-success index was not correlated with suspension frequency.

Bilde: Charles J. Sharp / Wikimedia Commons — myrsnipe i ikke-hekkedrakt ved Marken i Nederland, 7. april 2026; Wikimedia Commons Quality Image; CC BY-SA 4.0; representativt artsbilde, ikke en fugl fra studien · CC BY-SA 4.0 · Kilde

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Myrsnipe Calidris alpina Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.