Hopp til innhold

Bestandsestimatet for myrsnipe i arktisk Alaska falt 89 % over 17,5 år

Dunlin of the arcticola subspecies on Alaskan tundra
Naturvern · Bestand & status

En langtidsstudie av hekkende vadefugler i Arctic National Wildlife Refuge i Alaska, USA beregnet en nedgang på 89 % i den lokale hekkebestanden av myrsnipeunderarten Calidris alpina arcticola mellom tellinger med 17,5 års mellomrom. Den nøyaktige størrelsen på nedgangen er usikker. Studien, publisert i 2026, gjentok standardiserte undersøkelser fra 2002 og 2004 i 2019 og 2022 over 6 249 km² av reservatets kystslette.

Med studiens oppdaterte metode for et samtidig bestandsestimat beregnet forskerne omkring 1 090 hekkende C. a. arcticola i studieområdet i 2019 og 2022, men estimatet var svært usikkert. Nedgangen på 89 % ble beregnet separat med den samme tellemetoden i begge undersøkelsesperiodene, slik at de eldre og nyere estimatene kunne sammenlignes på samme grunnlag.

Bestandsstørrelsen ble beregnet for 16 vadefuglarter

Forskerne beregnet bestandsstørrelser for 16 vadefuglarter. Med samme beregningsmetode i begge perioder var det samlede bestandsestimatet for vadefugler i 2019 og 2022 omkring 17 % lavere enn i 2002 og 2004, men denne samlede endringen var for usikker til å skille tydelig fra ingen samlet endring.

Fire arter viste tydelig tilbakegang

Fire arter viste tydelige negative trender. Den beregnede nedgangen var omkring 89 % for C. a. arcticola, 78 % for langnebbekkasinsnipe (Limnodromus scolopaceus), 55 % for svømmesnipe (Phalaropus lobatus) og 90 % for polarsvømmesnipe (Phalaropus fulicarius). Myrsnipe var også blant fem arter med mer enn 90 % beregnet sannsynlighet for nedgang.

Forfatterne påpeker at tilbakegangen hos C. a. arcticola som hekker i Alaska, stemmer med andre demografiske data for denne bestanden. De trekker fram tap og endringer i tidevannshabitat langs den østasiatisk-australasiatiske trekkruten, som fuglene bruker utenom hekkesesongen, som en sannsynlig medvirkende faktor. En separat sammenligning begrenset til 95 prøveflater som ble undersøkt i begge perioder viste samme retning for myrsnipe, men et svakere signal, noe som viser usikkerhet mellom analysemetoder samtidig som det overordnede tilbakegangsmønsteret består.

Kilder og bildekreditering

  1. Brown, S. C., Lyons, J. E., Saalfeld, S. T., Schulte, S., Latty, C. J., McGarvey, M., Kidd, L. R., Carr, K. L. K., & Lanctot, R. B. (2026). Breeding shorebird surveys in the Arctic National Wildlife Refuge, Alaska, suggest population declines over two decades for most species. Ornithological Applications, 128(2), 1–15. https://doi.org/10.1093/ornithapp/duag022Primary open-access research article published 16 February 2026. Standardized surveys across 6,249 km² of Arctic National Wildlife Refuge compared 2002/2004 with 2019/2022. The estimated trend for Calidris alpina arcticola was approximately -89% over 17.5 years (90% CI -96% to -72%).

Bilde: Peter Pearsall / USFWS — myrsnipe av underarten arcticola (Calidris alpina arcticola) på en tundratue ved Utqiaġvik i Alaska, fotografert 13. juni 2019; U.S. Fish and Wildlife Service; representativt Alaska-bilde av samme underart, ikke en fugl fra telleflatene i Arctic National Wildlife Refuge · Public Domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Myrsnipe Calidris alpina Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.