Hopp til innhold

Nøtteskriker fjernet flere eikenøtter i åpne deler av portugisisk korkeikeskog

Eurasian jay carrying an acorn in Portugal
Forskning · Økologi

Nøtteskriker (Garrulus glandarius) og småskogmus (Apodemus sylvaticus) tok tydelig forskjellige valg når de håndterte eikenøtter fra korkeik (Quercus suber) i et portugisisk montado-landskap. En masteroppgave ved Universitetet i Lisboa fra 2026 undersøkte hvordan vær, vegetasjonsstruktur og opplevd risiko påvirket om de to frøspiserne besøkte matstedene, spiste eikenøttene på stedet eller tok dem med seg.

Studien brukte kamerafeller gjennom 1 096 felledøgn ved Herdade da Ribeira Abaixo i Alentejo. I eikeskog kan dyr som spiser eikenøtter både være frøpredatorer og frøspredere når de frakter frø bort og lar noen bli liggende uspist. Oppgaven beskriver derfor samspillet som en betinget mutualisme: den økologiske effekten avhenger av hvilket valg dyret gjør i det enkelte møtet med frøet.

Nøtteskrikene fjernet flest eikenøtter på åpne steder

Nøtteskrikene ble nesten utelukkende registrert mens de fjernet eikenøtter framfor å spise dem der de fant dem. Fjerningen var størst på steder med mindre buskdekke, lavere tetthet av eiketrær og kortere avstand til vann. Forfatteren tolker dette som forenlig med at nøtteskrikene drar nytte av fri sikt og landskapselementer som kan fungere som landemerker når de transporterer og gjemmer frø. Besøksmønsteret var mindre sikkert fordi fuglene ble registrert relativt få ganger, og direkte observasjoner av rovdyr forklarte ikke hvor de fjernet eikenøtter.

Småskogmusene var sterkere avhengige av beskyttende vegetasjon

Skogmusene reagerte annerledes på det samme landskapet. Sterkere måneskinn reduserte både besøk, spising på stedet og fjerning av eikenøtter, mens høy temperatur reduserte besøk og fjerning og sterkere vind reduserte spising på stedet. Både spising og fjerning økte med mer buskdekke, og spising på stedet økte også med tettere eikebestand. Mønsteret passer med at musene er sterkere avhengige av beskyttende vegetasjon og miljøsignaler om hvor utsatt de er, selv om direkte tilstedeværelse av rovdyr ikke hadde noen tydelig effekt på de registrerte valgene.

De to artene skapte dermed komplementære veier for spredning av eikenøtter. Skogmusene var sterkere knyttet til beskyttende vegetasjon, mens nøtteskrikene oftest fjernet eikenøtter i åpnere deler av skogen. Oppgaven konkluderer med at denne kontrasten gjør variasjon i landskapet viktig for foryngelsen av korkeik: ulike deler av montadoen støtter ulike strategier for håndtering og spredning av frø.

Kilder og bildekreditering

  1. Drivers of acorn foraging choices by the wood mouse (Apodemus sylvaticus) and the Eurasian jay (Garrulus glandarius) in a cork oak woodlandUniversity of Lisbon master's dissertation issued in 2026 and accessioned to the institutional repository on 31 August 2026. The dissertation file is embargoed; the repository abstract and metadata are the accessible primary source. Camera trapping covered 1,096 trap-days at Herdade da Ribeira Abaixo in Alentejo.

Bilde: Nøtteskrike med eikenøtt ved Mourisca-Sado i Setúbal, Portugal, fotografert 5. juni 2024. Foto: Luiz Lapa. Kilde: Wikimedia Commons. Representativt bilde; ikke en fugl fra studien. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Nøtteskrike Garrulus glandarius Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.