Oppvarmede reirkasser reduserte rugeinnsats og kortvarig parasittbelastning hos blåmeis

Blåmeishunner (Cyanistes caeruleus) brukte mindre tid på ruging når forskerne varmet opp reirkassene eksperimentelt, og kort tid etter klekking hadde de også lavere belastning av blodparasitter. Studien, publisert 21. februar 2026, økte temperaturen i reirkassene med omtrent 3,3 °C under rugingen og fulgte endringer i atferd, helse og hekkesuksess.
Forsøket ble gjennomført i 2022 i en fjellskog med pyreneereik ved Valsaín i Segovia i det sentrale Spania. Førtifire reirkasser ble paret etter eggleggingsdato og kullstørrelse og deretter tilfeldig fordelt mellom en oppvarmet gruppe og en kontrollgruppe, med 22 reir i hver behandling. Varmematter ble lagt inn fra første rugedag og fram til klekking, i omtrent 12 dager.
Varmere reir endret rugemønsteret
De oppvarmede reirene holdt i gjennomsnitt rundt 24 °C, mot rundt 21 °C i kontrollreirene. Hunnene i de varme kassene brukte 66,5 % av den registrerte tiden på ruging, sammenlignet med 74,5 % i kontrollreirene. Hver rugeøkt var også kortere, i gjennomsnitt rundt 11 minutter mot 14 minutter, samtidig som hunnene hadde flere rugeøkter per time.

Behandlingen ga ingen tydelig endring i hvor ofte hannene matet de rugende hunnene. Forfatterne tolker den reduserte rugeinnsatsen i varmere reir som en følge av at eggene kjøles saktere når hunnen forlater reiret, slik at hun kan bruke mer tid utenfor kassen.
Kortvarige forskjeller i blodparasitter etter klekking
Tre dager etter klekking var færre hunner fra de oppvarmede reirene infisert med blodparasitter, og færre ulike parasitttyper ble påvist. Infeksjonsintensiteten av Haemoproteus var også lavere hos hunner fra oppvarmede reir; Lankesterella viste samme retning, men forskjellen mellom behandlingene var svakere. I kontrollreirene hadde hunner med lengre rugeperioder høyere infeksjonsintensitet av både Haemoproteus og Lankesterella.

Forskerne foreslår at lavere energibruk på ruging kan ha frigjort ressurser til immunforsvaret. Da ungene var 13 dager gamle, var det fortsatt færre infiserte hunner i den oppvarmede gruppen, men forskjellen i antall parasitttyper var ikke lenger påvisbar, og de fleste andre parasitteffektene hadde avtatt. Behandlingen ga ingen påvisbar forskjell i hunnenes kroppsmasse eller hekkesuksess.
Forsøket omfattet én hekkesesong
Forfatterne påpeker at forsøket ble gjennomført i ett enkelt år, mens miljøforhold kan variere mellom hekkesesonger. De beskriver derfor resultatene som dokumentasjon på kortvarige effekter av reirtemperatur på ruging og hunnens helse under forholdene som ble undersøkt.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



