Paring og kalving skjedde tidligere hos ville kaspiske hjorter
Langtidsdata fra Iran viser at paring og kalving har forskjøvet seg til tidligere tidspunkt hos vill kaspisk hjort (Cervus elaphus maral), en underart av hjort (Cervus elaphus), langs det sørlige Kaspihavet. Studien sammenlignet fire ville leveområder og tre halvville bestander, med reproduksjonsdata som ved enkelte lokaliteter gikk tilbake til 1998, for å undersøke hvordan tidspunktet hang sammen med temperatur, nedbør, snø og luftfuktighet.
Varmere forhold hang sammen med tidligere kalving hos ville hjorter
Forskerne koblet registrerte parings- og kalvingsdatoer til daglige værdata fra nærliggende meteorologiske stasjoner. For kalving i de ville bestandene inneholdt den best støttede modellen flere klimavariabler, men middeltemperaturen fra 1. september til 31. mai var den eneste signifikante prediktoren: varmere forhold hang sammen med tidligere kalving.
Paringstidspunktet i de ville bestandene hang også sammen med sommerforholdene. I den best støttede modellen for perioden 1. juni til 31. august var høyere relativ luftfuktighet signifikant forbundet med senere paring, mens samlet nedbør ikke hadde noen signifikant effekt. Forfatterne beskriver at både paring og kalving ble tidligere gjennom nær to tiår, og tolker deler av forskyvningen som knyttet til stigende temperaturer og, enkelte steder, lavere luftfuktighet. For kalving var framrykningen omtrent 0,2–0,25 dager per år i Golestanak og 0,3–0,35 dager per år i Roodbarak.
Halvville bestander viste ikke den samme signifikante forskyvningen
De halvville bestandene viste ikke tilsvarende langsiktige forskyvninger i reproduksjonstidspunkt med kalenderår. Datoene var likevel klimafølsomme fra år til år: høyere gjennomsnittlig sommertemperatur hang sammen med tidligere paring, og høyere middeltemperatur fra september til mai med tidligere kalving. Forskerne foreslår at tilleggsfôring og annen miljømessig buffering kan bidra til å forklare hvorfor disse klimasammenhengene ikke ga den samme vedvarende langtidstrenden som hos de ville bestandene.
Forfatterne påpeker at målinger fra værstasjoner ikke nødvendigvis fanger opp det lokale mikroklimaet hjorten opplever i bratt og høyereliggende terreng. De tolker tidligere reproduksjon som en mulig tilpasning som kan bidra til å holde kalvingen synkronisert med klimaendringer i vegetasjonsutvikling og mattilgang. Habitatfragmentering og barrierer mot sesongbevegelser kan imidlertid begrense tilgangen til høyereliggende sommerbeiter og øke risikoen for at kalvingen ikke lenger sammenfaller godt med perioden med best mattilgang, med mulige følger for kalveoverlevelsen. De framhever derfor vern og sammenhengende leveområder som viktige tiltak for underarten.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
Etter at kraftig aprilfrost skadet nyutsprunget eikeløv ved Valsaín i sentrale Spania, la svarthvit fluesnapper rundt 4 %…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.