Pilfink og gråspurv delte bylandskapet i Assam
Pilfink og gråspurv levde i de samme byene nordøst i India, men var tettest i ulike deler av bylandskapet. En toårig kartlegging i Assam fant flest pilfinker i grønnere forstadsområder, mens gråspurv var sterkest knyttet til handelsområder. Mønsteret gir et første utgangspunkt for å følge hvordan rask byvekst påvirker de to nært beslektede artene i Bodoland-regionen.
Forskerne telte pilfink (Passer montanus) og gråspurv (Passer domesticus) i administrasjonsbyene Kokrajhar, Kajalgaon, Mushalpur, Tamulpur og Udalguri. Hver by ble delt i handelsområder, boligområder og forsteder. Handelsområdene hadde tett bebyggelse, markeder og mye trafikk, men lite grøntareal. Boligområdene kombinerte hus med hager og en moderat mengde vegetasjon, mens forstedene i ytterkanten hadde mer åpne arealer, vann og vegetasjon og færre bygninger.
720 punkttellinger
Forskerne la et rutenett med ruter på 500 ganger 500 meter over hver by og valgte ett tellepunkt i hver av 24 ruter. Observatørene registrerte alle spurver innenfor 30 meter i fem minutter mellom klokken 06 og 08. Kartleggingen dekket periodene før, under og etter monsunen fra april 2022 til juni 2024. Hvert punkt ble besøkt én gang per sesong i to år, til sammen 720 tellinger i de fem byene.
Pilfink hadde høyest registrert tetthet i forstadsområdene i alle byene. Arten var også vanligere i boligområder enn i handelsområder, og tettheten viste tydelige forskjeller både mellom byer og mellom de tre habitattypene. Kajalgaon hadde lavest tetthet av pilfink i alle habitatene, mens Kokrajhar hadde den høyeste tettheten i forstedene.
Gråspurv viste motsatt gradient. Arten var tettest i handelsområdene og hadde lavest tetthet i forstedene. Den var også mer tallrik enn pilfink i alle fem byene og i alle tre habitattypene. Forfatterne tolker dette som en sterkere evne til å utnytte bygninger, markeder, restauranter, matavfall og andre ressurser knyttet til intens menneskelig aktivitet. Pilfink så derimot ut til å foretrekke områder med mye vegetasjon, mer naturlig tilgang på frø og insekter og flere busker og trær rundt mulige reirplasser.
Samliv gjennom ulik bruk av byen
Resultatene tyder på at artene delvis deler bymiljøet mellom seg. Forskerne mener denne økologiske oppdelingen kan redusere direkte konkurranse: Gråspurv utnytter i større grad de tettbygde sentrumsområdene, mens pilfink er bedre representert mot de grønnere ytterkantene. Boligområder kan støtte begge fordi de kombinerer menneskeskapte strukturer med hager, trær og busker.
Ingen av artene viste tydelige forskjeller mellom sesongene eller mellom de to undersøkelsesårene, og forskerne slo derfor sammen disse dataene i de videre analysene. Studien gir et utgangspunkt som kan brukes i framtidig overvåking av spurvebestandene i de fem byene i BTR.
Økologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.