Beregnet overlevelse hos voksne pilfinker var lavere i intensivt skjøttede parker
Voksne pilfinker hadde lavere beregnet overlevelse i intensivt vedlikeholdte grøntområder enn i mindre intensivt skjøttede områder i Madrid. Funnet kommer fra en studie publisert 25. april 2026 i Urban Science, som fulgte både overlevelse og reproduksjon gjennom 19 år.
Forskerne overvåket pilfinker (Passer montanus) på fem urbane og bynære lokaliteter fra 2004 til 2022. De kontrollerte rundt 400 fuglekasser årlig fra april til august og drev standardiserte ringmerkingsstasjoner. Til sammen merket de 8 510 fugler; overlevelsesanalysen brukte fangsthistorikken til 7 546 individer som først ble ringmerket som ungfugler. Ved å følge om merkede fugler ble registrert igjen i senere år kunne modellene beregne sannsynligheten for at en fugl fortsatt var i live og fortsatt tilhørte den overvåkede bestanden.
Overlevelse ved ulik skjøtsel
Tre lokaliteter fikk intensivt vedlikehold med hyppig slått og plenklipping, sommervanning, kraftig beskjæring, gjødsling og vedlikehold av bar jord. På de to mindre intensivt skjøttede lokalitetene var vedlikeholdet begrenset til slått av viltvoksende gress i august for å redusere brannfare, uten vanning eller gjødsling.
Beregnet overlevelse hos voksne var 40,5 % i områdene med lav skjøtselsintensitet og 28,5 % i de intensivt skjøttede områdene. De tilsvarende anslagene for modellens klasse med førsteårsfugler og individer som kan ha vært bare midlertidig til stede, var 6,8 % og 4,1 %. De svært lave tallene skal ikke leses som direkte dødelighet hos ungfugler. Dette er anslag for lokal eller tilsynelatende overlevelse: En fugl som sprer seg permanent bort fra studieområdet kan ikke skilles fra en fugl som dør.
Ulik hekkeinnsats, lignende samlet hekkesuksess
Intensivt vedlikeholdte lokaliteter hadde flere bygde reir uten påfølgende egglegging, færre egg og færre kull per sesong. Antallet reirunger og flygedyktige unger skilte seg imidlertid ikke signifikant mellom skjøtselsnivåene, og det gjorde heller ikke samlet hekkesuksess. Forfatterne tolker dette som ulike mønstre i hekkeinnsatsen som førte til lignende endelige hekkeresultater.
Forskerne diskuterer redusert tilgang til naturlig mat av høy kvalitet som en mulig forklaring på dårligere overlevelse, men målte ikke mattilgangen i denne studien. De etterlyser også undersøkelser i andre byer for å vurdere hvor bredt resultatene gjelder.
Blant skjøtselsforslagene deres er sjeldnere slått, flekker med naturlig gressmark, flere villblomster for pollinerende insekter og større strukturell variasjon i grøntområdene.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.