Hopp til innhold

Beregnet overlevelse hos voksne pilfinker var lavere i intensivt skjøttede parker

Three Eurasian tree sparrows in a Madrid park

Voksne pilfinker hadde lavere beregnet overlevelse i intensivt vedlikeholdte grøntområder enn i mindre intensivt skjøttede områder i Madrid. Funnet kommer fra en studie publisert 25. april 2026 i Urban Science, som fulgte både overlevelse og reproduksjon gjennom 19 år.

Forskerne overvåket pilfinker (Passer montanus) på fem urbane og bynære lokaliteter fra 2004 til 2022. De kontrollerte rundt 400 fuglekasser årlig fra april til august og drev standardiserte ringmerkingsstasjoner. Til sammen merket de 8 510 fugler; overlevelsesanalysen brukte fangsthistorikken til 7 546 individer som først ble ringmerket som ungfugler. Ved å følge om merkede fugler ble registrert igjen i senere år kunne modellene beregne sannsynligheten for at en fugl fortsatt var i live og fortsatt tilhørte den overvåkede bestanden.

Overlevelse ved ulik skjøtsel

Tre lokaliteter fikk intensivt vedlikehold med hyppig slått og plenklipping, sommervanning, kraftig beskjæring, gjødsling og vedlikehold av bar jord. På de to mindre intensivt skjøttede lokalitetene var vedlikeholdet begrenset til slått av viltvoksende gress i august for å redusere brannfare, uten vanning eller gjødsling.

Beregnet overlevelse hos voksne var 40,5 % i områdene med lav skjøtselsintensitet og 28,5 % i de intensivt skjøttede områdene. De tilsvarende anslagene for modellens klasse med førsteårsfugler og individer som kan ha vært bare midlertidig til stede, var 6,8 % og 4,1 %. De svært lave tallene skal ikke leses som direkte dødelighet hos ungfugler. Dette er anslag for lokal eller tilsynelatende overlevelse: En fugl som sprer seg permanent bort fra studieområdet kan ikke skilles fra en fugl som dør.

Beregnet lokal overlevelse ved lav skjøtselsintensitet (venstre) og høy skjøtselsintensitet (høyre). Blå punkter viser voksne og grønne punkter modellklassen med førsteårsfugler og individer som kan ha vært bare midlertidig til stede; strekene viser usikkerhetsområder.
Beregnet lokal overlevelse ved lav skjøtselsintensitet (venstre) og høy skjøtselsintensitet (høyre). Blå punkter viser voksne og grønne punkter modellklassen med førsteårsfugler og individer som kan ha vært bare midlertidig til stede; strekene viser usikkerhetsområder. Figur 2: Martínez-Miranzo et al. (2026), Urban Science, CC BY 4.0.

Ulik hekkeinnsats, lignende samlet hekkesuksess

Intensivt vedlikeholdte lokaliteter hadde flere bygde reir uten påfølgende egglegging, færre egg og færre kull per sesong. Antallet reirunger og flygedyktige unger skilte seg imidlertid ikke signifikant mellom skjøtselsnivåene, og det gjorde heller ikke samlet hekkesuksess. Forfatterne tolker dette som ulike mønstre i hekkeinnsatsen som førte til lignende endelige hekkeresultater.

Forskerne diskuterer redusert tilgang til naturlig mat av høy kvalitet som en mulig forklaring på dårligere overlevelse, men målte ikke mattilgangen i denne studien. De etterlyser også undersøkelser i andre byer for å vurdere hvor bredt resultatene gjelder.

Blant skjøtselsforslagene deres er sjeldnere slått, flekker med naturlig gressmark, flere villblomster for pollinerende insekter og større strukturell variasjon i grøntområdene.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Pilfink Passer montanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.