Hopp til innhold

Innbyggere i Tucson rapporterte varierende suksess med ikke-dødelige tiltak mot prærieulv, rødgaupe og halsbåndnavlesvin

Prærieulv i bevegelse gjennom tørt gress i sørlige Arizona
Naturvern · Menneske–dyr-konflikt

En spørreundersøkelse blant 360 innbyggere i Tucson i Arizona, USA fant at rapportert suksess med ikke-dødelige tiltak varierte mellom prærieulv (Canis latrans), rødgaupe (Lynx rufus) og halsbåndnavlesvin (Pecari tajacu). De fleste respondentene hadde positive holdninger til alle tre artene, og færre enn en firedel av dem som hadde sett hver art på eiendommen, forsøkte å jage den bort.

Prærieulv var sett på eiendommen til 79 % av respondentene, halsbåndnavlesvin hos 72 % og rødgaupe hos 23 %. Blant dem som hadde sett hver art, forsøkte 17 % å jage bort prærieulv, 21 % halsbåndnavlesvin og 11 % rødgaupe.

Innbyggerne rapporterte ulike resultater av fysiske barrierer

Fysiske barrierer var det vanligste rapporterte tiltaket mot prærieulv og halsbåndnavlesvin. Av 25 respondenter som satte opp barrierer mot prærieulv, hadde 64 % ikke sett arten på eiendommen igjen da undersøkelsen ble gjennomført. Blant 29 som brukte barrierer mot halsbåndnavlesvin, rapporterte 52 % ingen senere observasjon.

Utvalget for rødgaupe var langt mindre. Fem innbyggere rapporterte bruk av fysiske barrierer, og fire hadde senere sett rødgaupe på eiendommen igjen. Forfatterne peker på at rødgauper er gode klatrere, men det lille utvalget gir ikke grunnlag for et sikkert mål på hvor godt barrierer virker mot arten.

Umiddelbar flukt betydde ikke alltid varig avskrekking

Roping mot prærieulv viste forskjellen mellom en umiddelbar reaksjon og det å hindre senere besøk. Ti respondenter rapporterte roping; åtte sa at prærieulven forlot stedet med en gang, men bare to hadde ikke sett prærieulv igjen da spørreundersøkelsen ble gjennomført. Andre metoder ble brukt av enda færre personer, noe som begrenser sammenligninger mellom tiltakene.

Flytskjema over rapporterte tiltak mot prærieulv og utfall blant innbyggere i Tucson
Rapporterte tiltak mot prærieulv og utfall blant respondentene i Tucson. Figur 4 fra Burnett mfl. (2026), Urban Ecosystems, CC BY 4.0.

Årsakene til avskrekking varierte mellom artene

Bekymring for kjæledyr var den vanligste grunnen til å forsøke å jage bort prærieulv og ble oppgitt av 65 % av dem som brukte tiltak mot arten. Alle de ni respondentene som forsøkte å jage bort rødgaupe, oppga bekymring for kjæledyr. For halsbåndnavlesvin var skade på hage eller eiendom den vanligste bekymringen og ble oppgitt av 53 % av dem som forsøkte avskrekking.

Studien fant ingen sammenheng mellom andelen rapporterte avskrekkingsforsøk og målene på ugjennomtrengelige flater eller avstand til vegetasjonskorridorer langs vassdrag som ble brukt i analysen. De fleste svarene kom fra sentrale deler av Tucson.

Forskerne konkluderer med at tiltak mot urbant dyreliv bør tilpasses økologien til arten det gjelder, framfor å behandles som én metode som virker likt på alle arter. Siden forholdsvis få respondenter brukte de enkelte tiltakene, viser undersøkelsen rapporterte utfall og ikke en sikker rangering av hvilke metoder som virker best.

Kilder og bildekreditering

  1. Burnett, A. D., Mars, M. M., Bogan, M. T., & Koprowski, J. L. (2026). Use of a public questionnaire to evaluate human-wildlife conflict and the efficacy of nonlethal wildlife deterrents: Lessons from a desert city. Urban Ecosystems, 29, Article 53. https://doi.org/10.1007/s11252-026-01921-9Primary peer-reviewed open-access article published and version of record 7 February 2026 under CC BY 4.0. Analysed 360 Tucson questionnaires concerning coyotes, bobcats and collared peccaries; low numbers of deterrence attempts prevented rigorous comparisons among individual techniques.

Bilde: Henry Weinberg / Wikimedia Commons / Flickr — prærieulv (Canis latrans) i sørlige Arizona, fotografert 14. september 2023. Illustrasjonsfoto fra Tucson-regionen, ikke et dyr fra spørreundersøkelsen. · CC BY 2.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Prærieulv Canis latrans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.