Prærieulvens ressursnisje var smalere etter 1950 – motsatt forventningen etter ulvenes forsvinning
Prærieulv (Canis latrans) fra Southern Great Plains hadde en smalere langsiktig ressursnisje i materiale samlet etter 1950 enn i eldre museumseksemplarer. Det var motsatt av forventningen om at prærieulven skulle bruke et bredere spekter av ressurser etter at de store ulvekonkurrentene i stor grad hadde forsvunnet fra regionen.
Forskerne analyserte karbon-13 og nitrogen-15 i knokkelkollagen fra prærieulv og flere ulvetaksa fra Texas, USA, Oklahoma og New Mexico. Disse stabile isotopene gir et langsiktig signal om hvilke ressursveier som inngår i kostholdet: karbon kan skille mellom brede føde- eller habitatveier, mens nitrogen ofte sier noe om plassering i næringskjeden.
Nisjen etter 1950 var smalere, ikke bredere
Den estimerte isotopiske nisjen hos prærieulv før 1950 var omtrent dobbelt så bred som i materialet etter 1950, og den senere nisjen lå innenfor det tidligere isotoprommet. De gjennomsnittlige isotopverdiene flyttet seg lite; hovedforskjellen var at bredden i de langsiktige ressurssignalene ble mindre.
En isotopisk nisje er ikke et leveområde og forteller ikke nøyaktig hvilke byttedyr hvert individ spiste. Den beskriver hvor bredt de analyserte dyrene fordeler seg i isotoprommet, noe som kan gjenspeile bredden i ressursene de har brukt over perioden som er lagret i vevet.
Ulvenes forsvinning ga ikke den forventede nisjefrigjøringen
Studien testet ideen om at når store konkurrenter forsvinner, kan prærieulven få tilgang til flere ressurser og utvide nisjen. I stedet viste det nyere materialet det motsatte mønsteret. Forfatteren diskuterer blant annet endret sosial organisering hos prærieulv og bortfall av åtsel fra ulvedrepte byttedyr som mulige forklaringer, men isotopdataene kan ikke avgjøre hvilken mekanisme som eventuelt stod bak.
Sammenligningen er dessuten historisk, ikke eksperimentell. Materialet fra før og etter 1950 kommer fra ulike år og lokaliteter i regionen. Studien viser derfor en tidsforskjell i isotopisk nisjebredde, men kan ikke bevise at ulvenes forsvinning forårsaket innsnevringen.
Prærieulv og rødulv overlappet sterkt i ressursbruk
Prærieulv fra før 1950 hadde også stort isotopisk overlapp med rødulv (Canis rufus). Forfatteren tolker dette som tegn på at de to hundedyrene historisk kan ha brukt mange av de samme ressursveiene og dermed hatt stort potensial for økologisk konkurranse.
Meksikansk ulv (Canis lupus baileyi) hadde en mer avgrenset og tydeligere avvikende isotopisk nisje, mens Great Plains-ulv (Canis lupus nubilus) skilte seg i nisjebredde og overlapp fra de andre gruppene. Sammenligningene viser at de ulike hundedyrene ikke brukte Southern Great Plains på samme måte.
Museumsmateriale viser endring, men begrenser presisjonen
Det historiske materialet gjør sammenligninger mulig etter at rødulv og Great Plains-ulv forsvant fra regionen, men utvalgene var forholdsvis små og prøvene dekket brede tidsperioder og lokaliteter. Studien rekonstruerer derfor mønstre i langsiktige ressurssignaler, ikke komplette historiske dietter.
Det tydeligste funnet er likevel slående: prærieulven hadde en smalere isotopisk ressursnisje etter 1950, til tross for at bortfallet av store ulvekonkurrenter var forventet å gi en bredere nisje.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
