Prærieulver i Sør-Florida spiste mer animalsk føde i tørketiden og mer vegetasjon i regntiden

Prærieulver (Canis latrans) i et urbant og forstadsdominert landskap i Sør-Florida, USA endret kostholdet tydelig mellom årstidene. En ettårig studie ved Montgomery Botanical Center i Miami-Dade County fant mer animalsk føde i tørketiden og mer vegetasjon i regntiden. Studien ble publisert 10. april 2026 i Journal of Urban Ecology.
Forskerne undersøkte faste ruter to ganger i uken og samlet 120 avføringsprøver fra prærieulv med til sammen 231 identifiserbare matrester. Av prøvene kom 96 fra regntiden og 24 fra tørketiden. Prosentene i studien beskriver hvor ofte en matkategori forekom i avføringsprøver innen hver sesong, ikke hvor stor andel av den samlede biomassen som var spist. Forskerne brukte også viltkameraer ved fruktbærende trær, et nylig utgravd reir til grønn iguan (Iguana iguana) og en åpning under grensegjerdet mellom den botaniske hagen og R. Hardy Matheson Preserve.
Vegetasjon dominerte i regntiden
Plantemateriale dominerte store deler av året. Annet plantemateriale enn gress forekom i 80 % av alle prøvene, gress i 62 % og palmefrø i 19 %. I regntiden fra mai til oktober forekom gress i 75 % av prøvene mot 8 % i tørketiden, mens annet plantemateriale forekom i 88 % mot 42 %. Palmefrø var også noe vanligere i regntiden, med 23 % mot 13 %.
Grønn iguan ble langt viktigere i tørketiden
Tørketiden viste et annet mønster. Rester av grønn iguan forekom i 46 % av prøvene fra tørketiden, mot 15 % i regntiden. Blant tørketidsprøvene som inneholdt animalsk føde, hadde 91 % rester av iguan, noe som viser hvor sterkt dette byttedyret bidro til sesongskiftet. Gjennom hele året ble iguanrester funnet i 22 % av prøvene og i alle måneder der avføring ble samlet inn. I den kjøligste perioden inneholdt samtlige sju januarprøver rester av iguan.
Kameraobservasjonene støttet funnene i avføringen. Prærieulver besøkte gjentatte ganger frukt som lå på bakken, blant annet mango, sapodilla, vannkastanje og avokado. De besøkte også et iguanreir på fire dager og ble observert mens de strakte seg inn i hulen. Ved seks anledninger i juli og august ble en voksen prærieulv fotografert mens den bar en stor iguan langs grensegjerdet.
Annen animalsk føde forekom sjeldnere. Rester av indiapåfugl (Pavo cristatus) ble funnet i perioden da fuglene hekket på bakken og ungene ble flygedyktige, mens blå landkrabbe (Cardisoma guanhumi) forekom i to oktoberprøver under et sesongmessig springflofenomen. Det ble ikke funnet hår fra pattedyr i noen av de 120 prøvene.
Den samlede dietten skilte seg mellom regntid og tørketid, og temperatur hang også sammen med balansen mellom animalsk og plantebasert føde. Mønsteret var tydelig: vegetasjon forekom langt oftere i regntiden, mens animalsk føde — særlig grønn iguan — ble viktigere i den kjøligere tørketiden. Forfatterne beskriver dette som et uttrykk for den fleksibiliteten i kostholdet som gjør det mulig for prærieulv å utnytte skiftende matressurser i nylig koloniserte urbane økosystemer i det sørøstlige Florida.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



