Hopp til innhold

Prærieulver og vaskebjørner løste en matoppgave på ulike måter

Forskning: Atferd, Økologi

Hvordan reagerer dyr i byen når de må åpne noe for å få tak i mat? I East Bay i California undersøkte forskere fem frittlevende mesopredatorer – mellomstore rovdyr – med et rør som inneholdt en godbit og hadde en avtakbar hette. Vaskebjørner og prærieulver (Canis latrans) hadde høyest observert løsningsrate, men gikk ulikt fram. Studien viste også at innsats og utforsking hang sammen med suksess, mens dristighet ikke gjorde det.

Forskerne plasserte matoppgaven ved 110 lokaliteter og filmet den med viltkameraer. For å få tak i godbiten måtte dyret trekke av eller fjerne hetten. Forskerne analyserte 600 observasjoner der dyrene var oppmerksomme på oppgaven, inkludert 340 forsøk på å løse den. Forskerne sammenlignet hvor ofte artene engasjerte seg, og undersøkte om mål på dristighet, utforsking og innsats hang sammen med om dyrene lyktes.

Vaskebjørnene utforsket, prærieulvene holdt ut

Vaskebjørnene samhandlet med oppgaven i 87 prosent av observasjonene, og grupper av vaskebjørner gjorde det hver gang de ble registrert. Virginiaopossumer (Didelphis virginiana) og stripeskunker (Mephitis mephitis) engasjerte seg også ofte, i henholdsvis 74 og 72 prosent av observasjonene. Prærieulver og tamkatter gjorde det sjeldnere: i henholdsvis 44 og 33 prosent av tilfellene.

Blant forsøkene på å løse oppgaven hadde vaskebjørner og prærieulver høyest observert suksessrate, på 50 prosent. Virginiaopossumene lyktes i 8 prosent av forsøkene, stripeskunkene i 6 prosent og tamkattene i 2 prosent. Vaskebjørnene utforsket oppgaven grundig. Prærieulvene var mer årvåkne og engasjerte seg sjeldnere, men holdt ut når de først begynte.

Innsats og utforsking betydde mer enn dristighet

På tvers av de fem artene var innsats den sterkeste prediktoren for om dyrene løste oppgaven. Her viste innsats til hvor intenst og hvor lenge dyret arbeidet med den. Innenfor hver art var det større sannsynlighet for at individer som utforsket mer, lyktes. Dristighet – dyrenes villighet til å nærme seg og undersøke den ukjente oppgaven – forutsa ikke suksess.

Forskjellen viser at dyr kan løse den samme næringsoppgaven med ulike strategier: Vaskebjørnene utforsket ofte, mens prærieulvene fortsatte å prøve til tross for større årvåkenhet. En oppgave der dyrene må håndtere en ukjent gjenstand, gir forskerne en måte å undersøke hvordan urbane rovdyr møter nye matmuligheter. Resultatene tyder på at utholdenhet på tvers av arter og utforsking hos individer begge kan ha betydning, mens lavere vaktsomhet alene ikke forutsier hvem som lykkes.

Kilder og bildekreditering

  1. Traits associated with novel foraging success in urban mesopredatorsPrimary research article.

Bilde: Et nærbilde av en prærieulv (Canis latrans) i profil, med tydelig pels og markerte ansiktstrekk. Foto: Christopher Bruno / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0. Representative photograph. · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Prærieulv Canis latrans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.