Hopp til innhold

Rådyr viste lokale forskjeller i eksponering for kadmium og bly

European roe deer buck standing in a clover field in Carska bara, Serbia
Naturvern · Trusler

En undersøkelse av rådyr (Capreolus capreolus) fra tre jaktområder i det sentrale Serbia har påvist kadmium og bly i lever- og nyrevev, med tydelige forskjeller mellom lokalitetene. Forskerne mener at den utbredte, territorielle planteeteren kan bidra til å vise hvordan disse persistente miljøforurensningene er fordelt i landskapet.

Forskergruppen analyserte prøver fra voksne rådyr felt under den ordinære jakten i 2022. Materialet besto av 59 leverprøver og 68 nyreprøver fra Barajevska Reka, Takovo og Resava. Vev som var påvirket av kulebanen, ble utelatt for å redusere risikoen for at ammunisjonen forurenset selve prøven. Konsentrasjonen av kadmium og bly ble deretter målt med atomabsorpsjonsspektrometri, en laboratoriemetode som måler hvor sterkt atomene fra hvert metall absorberer lys ved bestemte bølgelengder. Konsentrasjonene oppgis som milligram metall per kilogram ferskt vev.

Kart som viser de tre studieområdene for rådyr i det sentrale Serbia
De tre jaktområdene som inngikk i studien: Barajevska Reka, Takovo og Resava. Figur 1 fra Beuković et al. (2026), South-east European Forestry. CC BY 4.0.

Kadmium ble funnet i 98,3 % av leverprøvene og i alle nyreprøvene. Det samme geografiske mønsteret gikk igjen i begge organer: Takovo hadde de høyeste gjennomsnittskonsentrasjonene, med 0,247 mg/kg i lever og 0,541 mg/kg i nyre, mens Resava hadde de laveste, med henholdsvis 0,046 og 0,356 mg/kg. Forfatterne understreker at Resava bare bidro med fire prøver av hver vevstype, slik at den særlig lave leververdien må tolkes i lys av det lille utvalget. På tvers av alle tre jaktområdene var kadmiumnivået signifikant høyere i nyrene enn i leveren; de samlede gjennomsnittene var 0,474 og 0,223 mg/kg. Biologisk betyr en høyere vevskonsentrasjon at dyret over tid har samlet opp mer av metallet i dette organet; kadmium hoper seg særlig opp i nyrene fordi det bindes der og skilles ut langsomt.

Bly ble påvist mindre regelmessig. På tvers av alle prøvene var gjennomsnittet 0,551 mg/kg i lever og 0,395 mg/kg i nyre, men i motsetning til kadmium var det ingen tydelig samlet organeffekt. Lokalitetenes rekkefølge var også forskjellig mellom vevstypene: i lever var gjennomsnittet høyest i Resava (0,686 mg/kg), deretter Barajevska Reka (0,649 mg/kg) og lavest i Takovo (0,470 mg/kg), mens nyrene hadde høyest gjennomsnitt i Barajevska Reka (omtrent 0,64 mg/kg), deretter Resava (0,435 mg/kg) og lavest i Takovo (0,292 mg/kg). Studien peker derfor på lokale forskjeller i blyeksponering snarere enn ett fast lever-versus-nyre-mønster.

Enkelte prøver lå over sammenligningsverdiene

Forfatterne sammenlignet målingene med serbiske maksimumsverdier for miljøgifter i mat fra slaktede husdyr: 0,5 mg/kg for kadmium i lever, 1,0 mg/kg i nyre og 0,5 mg/kg for bly i begge vevstyper. Artikkelen understreker at matregelverket ikke formelt omfatter vilt, selv om slike verdier ofte brukes som sammenligningsgrunnlag i viltstudier. En verdi over disse nivåene betyr derfor at prøven ligger over en sammenligningsverdi fra matregelverket, ikke at den overskrider en formell grenseverdi fastsatt for vilt.

Seks leverprøver, tilsvarende 10,7 %, lå over sammenligningsverdien for kadmium. Ingen nyreprøver lå over den tilsvarende verdien. For bly lå seks leverprøver og 20 nyreprøver over 0,5 milligram per kilogram. Selv om gjennomsnittet i nyre var lavere enn denne verdien, overskred nesten tre av ti nyreprøver den enkeltvis. De fleste overskridelsene kom fra Takovo.

Studien identifiserer ingen bestemt forurensningskilde. Forfatterne nevner avfallsplasser, industrianlegg og kjemikalier i landbruket som mulige lokale kilder, men sier at videre undersøkelser er nødvendige for å teste en slik forbindelse. De tre jaktområdene ble beskrevet som liggende langt fra større utslippskilder og med relativt lavintensivt landbruk.

Rådyr som bioindikator

Fordi rådyr finnes i både skog- og jordbruksområder i Serbia, bruker forholdsvis avgrensede arealer og lever i flere år, kan organene samle opp spor av eksponeringen i landskapene de bruker. Prøver kan dessuten tas under ordinær jakt uten at dyr felles spesielt for overvåking.

Forfatterne konkluderer med at kadmiumforurensningen generelt var lav sammenlignet med funn fra flere andre europeiske studier, mens bly var mer fremtredende og varierte lokalt. De etterlyser videre undersøkelser for å identifisere mulige forurensningskilder bak de lokale forskjellene.

Kilder og bildekreditering

  1. Beuković, D., Polovinski-Horvatović, M., Cokoski, K., Vukadinović, M., Popović, Z., & Mihajlović, N. (2026). The roe deer (Capreolus capreolus) as the bio-indicator of the presence of heavy metals (Cd and Pb) in three hunting grounds of central Serbia. South-east European Forestry, 17(1), 1–7. https://doi.org/10.15177/seefor.26-013Primary peer-reviewed open-access study, published online 11 June 2026 under CC BY 4.0. Liver (59) and kidney (68) samples from adult European roe deer harvested in 2022 at Barajevska Reka, Takovo and Resava were analysed for cadmium and lead; concentrations differed significantly among hunting grounds.

Bilde: Divlja Srbija / Wikimedia Commons — rådyrbukk i Carska bara i Serbia, 15. juni 2023. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.