Hopp til innhold

Rådyr foretrakk sammenhengende og strukturrike skogsområder i Skottland

Adult roe deer with a fawn in Scotland

En kamerafellestudie i Aberdeenshire i det nordøstlige Skottland fant mer bruk av rådyr (Capreolus capreolus) i små, godt sammenkoblede skogområder og i strukturelt variert skog nær skogkanten. Menneskelig aktivitet viste motsatt mønster.

Studien omfattet 29 brukbare skogområder i et 2 780 km² stort jordbruks- og skoglandskap i 2022 og 2023. Rådyrbruken ble målt som antall uavhengige kameraregistreringer per dag. Høyere registreringsrate betyr dermed at rådyrene brukte skogområdet mer intensivt i prøveperioden – ikke at forskerne direkte målte hvor mange rådyr som bodde der.

Bedre sammenkoblede skoger hadde mer rådyrbruk

Strukturell konnektivitet beskrev hvor mye annen skog som lå innenfor 750 meter fra et skogområde og ga større vekt til skog som lå nær. Høye verdier betyr dermed at skogen inngår i et tett lokalt nettverk av andre skogflekker i stedet for å ligge isolert.

Funksjonell konnektivitet tok i tillegg hensyn til hvor lett rådyr forventes å bevege seg gjennom landskapet mellom skogområdene, blant annet gjennom jordbruk, grasmark, veier og andre åpne arealer. Skoger med både høyere strukturell og funksjonell konnektivitet hadde høyere kameraregistreringsrate for rådyr.

Små skogområder ble også brukt mer når landskapet rundt hadde mye skogkant. Det passer artens bruk av overgangssoner mellom skog og jordbruk, der skjul og føde finnes nær hverandre.

Kanter og strukturelt variert skog ble brukt mer

Inne i skogen registrerte kameraer nær skogkanten mer rådyr. Bruken økte også med tretetthet og med større variasjon i brysthøydediameter.

Brysthøydediameter er standardmålet for stammens diameter målt omtrent i brysthøyde. Stor variasjon betyr at skogen har en bredere blanding av tynne og tykke stammer, og er dermed et mål på mer variert skogstruktur framfor en bestand dominert av én trestørrelse. Sammenhengen passer derfor med høyere rådyrbruk i mer strukturelt sammensatt skog.

Busktetthet, kronedekke og flere andre skogvariabler som forskerne hadde forventet skulle ha betydning, var ikke blant de sterkeste forklaringsfaktorene i de endelige modellene.

Menneskelig aktivitet hang sammen med mindre rådyrbruk

Skoger med flere kameraregistreringer av mennesker per dag hadde lavere registreringsrate for rådyr. Kameraene ble bevisst plassert unna stier, slik at den samlede rekreasjonsaktiviteten trolig ble undervurdert, men den negative sammenhengen var likevel synlig på skogområdenivå.

Modellene forklarte bare en del av variasjonen i rådyrregistreringer, og studien manglet blant annet data om jakttrykk. Resultatene viser derfor hvilke landskaps- og skogtrekk som hang sammen med relativ bruk av skogen, ikke en fullstendig forklaring på rådyrtetthet.

Forfatterne konkluderer med at skogutvidelse kan endre hvor rådyr samler seg ved å påvirke skogområdenes størrelse, sammenkobling og kantstruktur. Kunnskap om hvilke nye og eksisterende skogområder som sannsynligvis får høy bruk kan gjøre det lettere å målrette overvåking av beiteskader og andre rådyreffekter.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.