Hopp til innhold

Rekordhøye 30 isbjørndager på ærfuglholmene i Kongsfjorden på én måned

Common eider with chicks in Longyearbyen, Svalbard
Naturvern · Trusler

Forskerne registrerte rekordhøye 30 isbjørndager på hekkeholmene til ærfugl (Somateria mollissima borealis) i Kongsfjorden på Svalbard fra 4. juni til 4. juli 2026. Én isbjørndag betyr at én isbjørn er til stede i én dag, så målet summerer den daglige bjørnetilstedeværelsen og betyr ikke nødvendigvis at det var samme individ gjennom hele måneden. NINA beskriver 30 bjørnedager som tilsvarende i gjennomsnitt én isbjørn (Ursus maritimus) til stede hver dag mens ærfuglene lå og ruget.

NINA-forskerne Sveinn Are Hanssen og Børge Moe opplyser at dette er det høyeste nivået de har registrert gjennom langtidsarbeidet i Kongsfjorden. Overvåkingen av ærfugl gjennomføres sammen med Norsk Polarinstitutt.

Eggene ble spist ved ti av elleve kamerareir

Isbjørn besøkte alle de elleve reirene som var overvåket med kamera. Ved ti viste bildene at eggene ble spist. Ved det siste reiret hadde hunnen rukket å klekke eggene og forlate reiret med ungene før isbjørnen kom.

Kontroller av et større antall reir viste det samme hovedmønsteret: svært få hunner klarte å få fram unger i Kongsfjorden i 2026. Tellingene viste samtidig at ærfuglbestanden var omkring 28 % lavere enn i 2025.

Mindre havis fører isbjørn oftere på land

NINA knytter den økende sommerforekomsten av isbjørn på land til nedgangen i arktisk havis. Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt forklarer at mindre havis reduserer tilgangen til bjørnens viktigste jaktområder for sel og gjør alternativ føde på land viktigere.

Langtidsforskning på Spitsbergen har vist at sommerforekomsten av isbjørn på land har økt i takt med minkende havis gjennom de siste 30–40 årene. Fugleegg kan da bli en alternativ matkilde og legge direkte press på kolonihekkende fugler som ærfugl.

Nedgangen på 28 % viser ikke én enkelt årsak

Ærfugl er en langlivet art og kan tåle dårlig hekkesuksess i enkeltår. Hanssen påpeker likevel at isbjørn har redusert hekkesuksessen i mange sesonger gjennom det siste tiåret. Etter tellingen i 2026 uttalte sjøfuglforsker Sébastien Descamps ved Norsk Polarinstitutt at bestanden kan være i ferd med å vise en effekt av manglende rekruttering.

Forskerne framstiller ikke nedgangen på 28 % fra ett år til det neste som bevis for én enkelt årsak. Langtidsovervåkingen er viktig nettopp for å avklare hvordan gjentatte hekkesvikt og endrede arktiske forhold påvirker bestanden over tid.

Kilder og bildekreditering

  1. Norsk institutt for naturforskning. (2026, July 8). Rekordmange bjørnebesøk på ærfuglholmene i Kongsfjorden.Primary field update from the Kongsfjorden monitoring programme with the Norwegian Polar Institute.

Bilde: Stefan Brending / Wikimedia Commons — ærfugl med unger i Longyearbyen på Svalbard, fotografert 26. juni 2025; representativt bilde fra Svalbard · CC BY-SA 3.0 DE · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ærfugl Somateria mollissima Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.