Hopp til innhold

Tidspunktet for reproduksjonsaktivitet endret seg hos tyske steinkobber over tre tiår

A harbour seal mother beside her two-day-old pup on a sandy beach
Forskning · Reproduksjon & utvikling

En studie av steinkobber (Phoca vitulina) samlet inn langs Tysklands kyster mot Nordsjøen og Østersjøen, har funnet endringer i når på året ovariene var mest aktive gjennom tre tiår. Steinkobber har normalt embryonal diapause, en midlertidig pause etter befruktningen før embryoet fester seg i livmoren. Tidspunktet for ovarieaktiviteten er derfor en viktig del av den stramt sesongstyrte reproduksjonssyklusen. Forskerne rapporterte også aldersmønstre som avvek fra tidligere anslag for arten.

Studien omfattet 1 523 hunner som ble funnet døde eller avlivet av dyrevelferdshensyn mellom 1995 og 2024. Ovarier fra 383 av dem ble undersøkt: 80 voksne, 77 ungdyr og 226 nyfødte. Vevet ble skåret i to millimeter tykke skiver og undersøkt for tertiære follikler, gule legemer, hvite legemer og arr. Det gule legemet dannes i ovariet etter eggløsning, mens det hvite legemet er den arrlignende resten som blir igjen når det tilbakedannes. Strukturene gir derfor informasjon om nylig reproduktiv aktivitet og tidligere eggløsning. Resultatene ble sammenlignet mellom periodene 1995–2015 og 2016–2024.

Kjønnsmodning kom senere og reproduktiv tilbakegang tidligere enn tidligere anslag

De første tegnene på kjønnsmodning ble funnet ved 3,5 års alder, seks måneder senere enn tidligere rapportert. Reproduktiv aktivitet avtok fra 13-årsalderen, tidligere enn det som før var antatt.

Toppen i ovarieaktivitet flyttet seg fra mars til desember

Toppen i ovarievekt flyttet seg fra midten av mars i den første perioden til slutten av desember etter 2015. Dette tydet på at reproduktiv aktivitet startet tidligere. Perioden med lavest ovarieaktivitet kom samtidig senere, noe som tydet på et lengre reproduktivt tidsvindu. Variasjon i forekomsten av gule legemer under den forventede embryonale diapausen ga ytterligere tegn på at tidspunktet for reproduksjonen var endret.

Materialet av døde dyr hadde også en gjennomgående høy andel unge individer, og de fleste døde før de nådde reproduktiv alder. Forfatterne peker på denne ungdyrdødeligheten som en mulig flaskehals for bestandsveksten.

Forfatterne skriver at endringene i tidspunkt kan være knyttet til blant annet byttedyrtilgang eller bestandsstruktur, men studien skilte ikke ut én enkelt årsak.

Kilder og bildekreditering

  1. Schmidt, B., Steingrefer, F., Kesselring, T., & Siebert, U. (2026). Changing reproductive dynamics in harbour seals of the North and Baltic Seas. Theriogenology Wild, 8, 100152. https://doi.org/10.1016/j.therwi.2026.100152Primary peer-reviewed research article; accepted 13 March 2026 and first available online 14 March 2026.

Bilde: Bob Tilden — vill steinkobbehunn med en to dager gammel unge i Monterey i California, fotografert 5. april 2022; representativt artsbilde, ikke et dyr fra den tyske studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Steinkobbe Phoca vitulina Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.