Rhesusaper traff oftere riktig når de svarte raskere, selv når forskerne tok høyde for vanskelighetsgraden

Rhesusaper (Macaca mulatta) traff oftere riktig i forsøk der de svarte raskere, også når forskerne tok høyde for hvor vanskelig valget var. Resultatet passer dårlig med en enkel variant av den klassiske avveiningen mellom fart og nøyaktighet, der mer tid til en vanskelig beslutning normalt forventes å øke sjansen for et riktig valg.
I en oppgave med to valgmuligheter undersøkte forskerne sammenhengen mellom tre ting: hvor vanskelig valget var, om apen valgte det beste alternativet og hvor lang tid responsen tok. Spørsmålet var ikke bare om rhesusaper kan velge riktig, men om innsatsen av kognitiv kontroll ser ut til å justeres etter en intern vurdering av hvor mye videre bearbeiding er verdt.
Raskere svar var ikke bare et resultat av enklere valg
Enkle beslutninger er ofte både raskere og mer presise enn vanskelige, og derfor ville en enkel sammenheng mellom responstid og treffsikkerhet sagt lite. Forskerne analyserte i stedet responstid sammen med selve valgvanskeligheten. Det uvanlige mønsteret sto igjen: raskere responser hang sammen med høyere treffsikkerhet utover det som kunne forklares av at enkelte valg var enklere.
Funnet kan dermed ikke reduseres til at apene bare svarte raskt når ett alternativ åpenbart var bedre. Mønsteret tyder i stedet på at effektiviteten i beslutningsprosessen varierte fra forsøk til forsøk. I noen situasjoner ser dyrene ut til å ha nådd et pålitelig valg raskt, mens lengre betenkningstid i andre situasjoner ikke nødvendigvis ga høyere treffsikkerhet.
En modell koblet kostnaden ved kontroll til sikkerhet i valget
Forskerne undersøkte om mønsteret kunne forklares med en modell for metakognitiv overvåking av beslutninger. Metakognisjon betyr her ikke at studien demonstrerer menneskelignende selvrefleksjon. Begrepet brukes mer avgrenset om et overordnet system som følger tilstanden i en beslutning – blant annet hvor sikkert det framvoksende valget er – og regulerer hvor mye ekstra kognitiv kontroll det er verdt å bruke.
I modellen har ekstra kontroll en kostnad, mens større sikkerhet i valget har en gevinst. Et beslutningssystem som veier disse to mot hverandre, kunne gjenskape sammenhengen forskerne observerte mellom vanskelighetsgrad, responstid og treffsikkerhet. Forfatterne argumenterer derfor for at rhesusaper kan regulere kognitiv kontroll etter en avveining mellom kostnad og sikkerhet, snarere enn etter en fast regel om at mer tid alltid gir et bedre valg.
Atferden støtter modellen uten å bevise den underliggende mekanismen
Resultatet er støtte for én måte å organisere beslutninger på, men ikke en direkte måling av en subjektiv mental tilstand. Studien analyserte atferd og testet beregningsmodeller som kan forklare den; den påviste ikke et bestemt nervesignal som forteller apen hvor sikker den er eller hvor mye kontroll den bør bruke.
Dette skillet er biologisk viktig. Forfatterne peker på at funnet åpner for videre forskning på evolusjonen av de kognitive og nevrofysiologiske prosessene som ligger bak beslutninger. Foreløpig viser studien at valgene til rhesusaper har et atferdsmønster som lar seg forklare av en modell for metakognitiv kontroll bedre enn av en enkel forventning om at langsommere beslutninger bør være mer presise.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



