Rødduikerens forekomst i verneareal falt fra 25 til 14 % i KwaZulu-Natal

En analyse fra 2026 av verneområder i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika fant at andelen verneareal med rødduiker (Cephalophorus natalensis) gikk ned mellom undersøkelser gjennomført i 1990 og 2013. Studien kombinerte denne langtidsammenligningen med publiserte tetthetsestimater og en romlig bestandsmodell for å undersøke mulige drivkrefter bak endringer hos flere jaktutsatte rovdyr- og byttedyrarter.
Undersøkelsen fra 2013 omfattet 94 verneområder i det daværende verneområdesystemet i KwaZulu-Natal. Økologer med ansvar for områdene oppga om rødduiker og seks andre arter var til stede, og om de mente bestandene hadde økt, gått ned, vært stabile eller forsvunnet i løpet av de fem foregående årene. Resultatene ble sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 1990 og kartlagt for provinsen.
Forekomsten i verneområdene gikk ned, mens tetthetsestimatene var mer stabile
For rødduiker falt andelen verneareal med registrert forekomst fra 25 % i 1990 til 14 % i 2013. Målet bygger på hvilke verneområder økologene oppga at arten fantes i, uttrykt som en andel av det samlede vernearealet i provinsen. Det sier dermed noe om hvor vidt arten var fordelt i verneområdenettverket, ikke at 11 % av individene nødvendigvis forsvant. Publiserte tetthetsestimater fra Hluhluwe-iMfolozi Park var derimot forholdsvis stabile: 0,36, 0,24 og 0,34 dyr per km² i tre påfølgende perioder fra slutten av 1980-årene til 2014. Forfatteren beskriver derfor den samlede dokumentasjonen som tegn på enten stabilitet eller nedgang, heller enn én entydig bestandsutvikling for hele provinsen.
Modellert nedgang forsvant da jakt ble tatt ut
Studien utviklet også en modell for flere arter og distrikter som inkluderte jaktpress, rovdyr–byttedyr-forhold og bevegelser mellom områder. I basissimuleringene, der jakt var med, viste modellen videre nedgang i bestandene av både rovdyr og byttedyr. Når jakt ble tatt ut av modellen, tok bestandene seg opp igjen, mens rovdyr–byttedyr-forhold alene ikke ga den samme nedgangen. Jakt blir dermed en viktig drivkraft i selve modellen, men simuleringen viser ikke i seg selv at jakt forårsaket alle de observerte endringene i de virkelige verneområdebestandene.
Forfatteren konkluderer med at habitat og klima bidrar til å bestemme hvor artene finnes, men at jakt og andre menneskelige påvirkninger også påvirker forekomsten. Duikere var særlig knyttet til de fuktigere og mer skogkledde kystområdene i KwaZulu-Natal, mens flere av de større rovdyrene var vanligere lenger inne i landet.
Datakildene peker ikke alle i samme retning
Studien påpeker at de ulike datakildene ikke alltid peker i nøyaktig samme retning. Verneområde-forekomsten bygger delvis på faglige vurderinger fra økologer, tetthetsdata er begrenset for flere arter, og modellen inkluderer ikke mulige virkninger av forvillede hunder fordi det manglet tilstrekkelige data. Forfatteren behandler derfor den samlede dokumentasjonen som tegn på at mange arter er stabile eller i tilbakegang, med jakt som en viktig mulig drivkraft i modellen.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



