Hopp til innhold

Stabilisotopmodeller anslo at hønsefugler utgjorde 43 % av rødrevens diett på utsettingsområder og 33 % ellers

Red fox at Titchfield Haven, Hampshire, England
Forskning · Økologi

Stabilisotopmodeller anslo at hønsefugler utgjorde en betydelig del av det assimilerte kostholdet hos rødrev (Vulpes vulpes) i jordbruksområder i Sør-England. Den estimerte andelen var 43,1 % på områder med jaktfuglutsetting og 32,5 % på områder uten utsetting, men usikkerheten rundt de to estimatene overlappet tydelig. Studien dokumenterte derfor ikke en klart atskilt kostholdsandel mellom områdetypene.

Analysen brukte ørehår fra 117 rever samlet inn mellom 2018 og 2023: 84 fra områder med jaktfuglutsetting og 33 fra områder uten. Stabile karbon- og nitrogenisotoper i hår gjenspeiler maten som ble assimilert mens håret vokste, og gjør det mulig å anslå brede kostholdsbidrag over denne perioden i stedet for bare det siste måltidet.

Pattedyr var fortsatt den største kostholdskategorien

Forskerne sammenlignet revenes isotopsignaler med ni virveldyrkilder og bygget hovedtolkningen på tre bredere kategorier fordi flere av de enkelte byttedyrene hadde overlappende isotopsignaturer: pattedyr, ringdue og hønsefugler.

De detaljerte modellresultatene anslo pattedyr til 50,4 % av det assimilerte kostholdet på utsettingsområder og 60,6 % på områder uten utsetting. Hønsefugler — representert ved fasan (Phasianus colchicus) og rødhøne (Alectoris rufa) — ble anslått til henholdsvis 43,1 og 32,5 %. Ringdue bidro bare med omkring 7 % i begge miljøene.

Selv om punktestimatet for hønsefugler var høyere på utsettingsområdene, overlappet troverdighetsområdene betydelig. Den sikre biologiske konklusjonen er derfor at hønsefugler utgjorde en stor del av revekosten i hele regionen, også utenfor lokaliteter som formelt var klassifisert som områder med jaktfuglutsetting.

Ørehår viser assimilert mat, ikke identifiserbare byttedyrrester

Stabilisotopiske blandingsmodeller identifiserer ikke enkeltbyttedyr slik mageinnhold, avføring eller DNA-metastrekkoding kan gjøre. De anslår i stedet hvilke kildegrupper som kan ha skapt det kjemiske isotopsignalet som ble bygget inn i revehåret.

Dette gir en viktig begrensning. Et isotopsignal som ligner hønsefugler kan ikke tilskrives utelukkende utsatte fasaner og rødhøner. Frittgående fjørfe kan ha lignende signaler, og rever som spiser hundeavføring kan få et signal fra kyllingrikt hundefôr. Kostholdsendringer hos jaktfuglene etter utsetting kan også endre isotopsignaturen deres.

Stedet reven ble samlet inn trenger ikke være stedet all kosten kom fra

Klassifiseringen som utsettings- eller ikke-utsettingsområde forutsatte at reven hovedsakelig hadde oppholdt seg rundt stedet der den ble samlet inn. Rever kan krysse eiendomsgrenser, gjøre utflukter mot konsentrerte matkilder og flytte inn i territorier som blir ledige etter felling. Siden håret gjenspeiler kosthold fra en tidligere vekstperiode, kan noe av maten i isotopsignalet ha blitt spist et annet sted.

Forfatterne påpeker at slike bevegelser vil kunne viske ut reelle forskjeller mellom områdetypene. De mener likevel at nylig utsatte jaktfugler sannsynligvis står for en viktig del av hønsefuglsignalet fordi utsettingene er svært omfattende i regionen — omkring 2,5 millioner fasaner og rødhøner årlig på nær 300 registrerte lokaliteter — og dødeligheten blant utsatte fugler er høy.

Studien målte ikke om utsetting øker revetettheten

Resultatene støtter at jaktfuglutsetting kan gi rødrev en betydelig menneskeskapt matressurs. En slik ressurs kan potensielt bidra til å opprettholde revebestander og påvirke bredere rovdyr–byttedyr-forhold.

Isotopdataene anslår imidlertid kosthold, ikke antall rever. Studien viser derfor ikke at jaktfuglutsetting faktisk øker revetettheten. For å koble matressursen direkte til bestandsstørrelse trengs ytterligere data om bevegelser og bestander.

Kilder og bildekreditering

  1. Williams, N. F., Porteus, T. A., McGill, R. A. R., Hardouin, E. A., & Short, M. J. (2026). Isotopic evidence for the consumption of Galliformes by the red fox (Vulpes vulpes) in rural southern England. Wildlife Biology, e01715. https://doi.org/10.1002/wlb3.01715Primary open-access research article first published 24 June 2026 under a Creative Commons Attribution licence. Stable-isotope analysis of ear hair from 117 red foxes and tissues from common vertebrate prey was used in Bayesian mixing models. Mammals were the largest aggregated diet category, while Galliformes comprising pheasants and red-legged partridges had posterior mean contributions of 43.1% on gamebird-releasing sites and 32.5% on non-releasing sites; the 95% credible intervals overlapped.

Bilde: Phil Fiddes — vill rødrev (Vulpes vulpes) ved Titchfield Haven i Hampshire, England, fotografert 1. oktober 2016; Wikimedia Commons / Flickr; beskåret til 16:9; representativt bilde fra studieregionen, ikke en rev som inngikk i prøvematerialet · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Rødrev Vulpes vulpes Utforsk arten Fasan Phasianus colchicus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.