Hopp til innhold

Rødrev hadde færre registrerte kull under skabb og da både gaupe og ulv var til stede

Red fox in a snowy natural area in Sweden
Forskning · Økologi

Gjennom 52 år ved Grimsö viltforskningsområde i sentrale Sverige ble det registrert flere kull av rødrev (Vulpes vulpes) i år med mer klatremus og markmus. Færre kull ble registrert under det kraftige skabbutbruddet i 1983–1989 og i perioden 2004–2024, da både gaupe (Lynx lynx) og ulv (Canis lupus) var til stede. Studien ble først publisert 7. august 2026.

Hver mai og juni undersøkte forskerne alle kjente revehi i studieområdet — mellom 120 og 210 hi avhengig av året. Slitasje ved hiåpningen, valpeekskrementer eller bytterester ble brukt til å bekrefte reproduksjon. Mengden klatremus og markmus ble fulgt med faste fangstserier vår og høst. Kulltallet er derfor antall bekreftede hi med reproduksjon, ikke en telling av alle rever i området.

Mattilgangen fortsatte å ha betydning gjennom hele tidsserien

Sammenhengen mellom flere smågnagere og flere revekull var omtrent den samme gjennom periodene med skabb og store rovdyr. Skabb hadde den sterkeste negative sammenhengen med kulltallet, mens perioden med både gaupe og ulv også hang sammen med færre kull. Det samlede mønsteret er et eksempel på samtidig bottom-up- og top-down-regulering: flere smågnagere hang sammen med flere kull, mens sykdom og større rovdyr hang sammen med færre.

Færre revekull ga ikke automatisk flere sekundære byttedyr

Studien fulgte også harer og skogshøns som sekundære byttedyr. Tetthetsindeksene deres økte under skabbperioden, da antallet registrerte revekull var lavere, men sank etter at de store rovdyrene reetablerte seg. Den tidligere synkroniseringen mellom smågnagersyklene og disse byttedyrene ble også svakere. Forfatterne mener mønsteret passer med at gaupe og ulv påvirker harer og skogshøns både direkte og indirekte gjennom rødrev, snarere enn at lavere reproduksjon hos rødrev automatisk fører til flere sekundære byttedyr.

Kilder og bildekreditering

  1. Wikenros, C., Sabrie, E., Jansson, G., & Andrén, H. (2026). The dual influence of top-down and bottom-up processes on a mesopredator and the consequences for prey. Ecography, e08663. https://doi.org/10.1002/ecog.08663Primary open-access research article first published 7 August 2026. A 52-year time series from Grimsö Wildlife Research Area showed red fox litter numbers were positively associated with vole abundance, while sarcoptic mange and the simultaneous presence of Eurasian lynx and wolves were negatively associated with litter numbers. The positive vole–fox relationship persisted across these periods, supporting concurrent bottom-up and top-down regulation.

Bilde: Rogersnäll — rødrev (Vulpes vulpes) i et snødekt naturområde i Sverige, fotografert 6. mars 2018; representativt svensk artsbilde, ikke et dyr fra Grimsö-studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rødrev Vulpes vulpes Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.