Tre sangerarter i Catalonia skilte seg i byttedyrvalg, byttestørrelse og bruk av akvatiske byttedyr
Tre sangerarter som hekket i takrørbestander i Catalonia, Spania skilte seg i hvilke byttedyr de spiste, størrelsen på byttedyrene og hvor sterkt dietten var knyttet til akvatiske miljøer. Forskerne brukte DNA-metabarkoding, som identifiserer byttedyr fra genetiske spor i avføring, til å sammenligne rørsanger (Acrocephalus scirpaceus), trostesanger (Acrocephalus arundinaceus) og cettisanger (Cettia cetti). Det endelige diettdatasettet omfattet 189 prøver: 137 fra rørsanger og 26 fra hver av de to andre artene.
Rørsanger hadde størst andel akvatiske byttedyr
Akvatiske byttedyrtaksa utgjorde 37 % av byttedyrtaksaene som ble påvist i rørsangerprøvene, mot 17 % i prøvene fra cettisanger. Trostesanger lå mellom dem med 29 % og skilte seg ikke signifikant fra noen av de to andre artene i denne sammenligningen. Fjærmygg var særlig fremtredende i dietten til rørsanger og omfattet flere av artens hyppigst påviste byttedyr.
Trostesanger tok større byttedyr
Byttedyrtaksaene som ble påvist i prøvene fra trostesanger, hadde en estimert gjennomsnittlig kroppslengde på 16,1 mm, mer enn dobbelt så lang som 7,7 mm hos rørsanger og 7,9 mm hos cettisanger. Lengdene var litteraturbaserte estimater for de identifiserte byttedyrtaksaene, ikke direkte målinger av byttedyr i avføringsprøvene.
Artene skilte seg også i bredden på dietten. Når analysen la størst vekt på de dominerende byttedyrene, hadde cettisanger den bredeste kjernedietten, rørsanger lå mellom de to andre og trostesanger hadde den smaleste. Diettoverlappet var størst mellom rørsanger og trostesanger og større enn forventet ved tilfeldighet, men de to artene skilte seg fortsatt i både byttedyrsammensetning og byttestørrelse.
Flere forskjeller kan bidra til sameksistens
Forfatterne konkluderer med at de tre artene deler opp bytteressursene langs flere dimensjoner samtidig: hvilke byttedyrtaksa de spiser, størrelsen på byttedyrene og andelen akvatiske byttedyr. Cettisanger, som bruker mer terrestrisk vegetasjon, hadde den mest terrestriske dietten, mens de to Acrocephalus-artene overlappet mer i både takrørhabitat og diett.
Studiestedet påvirket også byttestørrelse og andelen akvatiske byttedyr, og forfatterne påpeker derfor at lokale byttedyrsamfunn og bruk av mikrohabitater kan bidra til forskjellene. Prøvedekningen var begrenset, særlig for cettisanger, og en full beskrivelse av bredden i diettnisjen ville kreve mer prøvetaking. Studien viser likevel flere utfyllende måter de tre artene skilte diettene sine på i katalanske takrørbestander.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.