Rørsangere lenge adskilt fra gjøk viste svakere vertsforsvar

Rørsangere (Acrocephalus scirpaceus) i bestander som lenge har vært adskilt fra regelmessig reirparasittisme fra gjøk (Cuculus canorus) viste svekkede forsvarsreaksjoner i feltforsøk publisert 28. mai 2026. Forskerne sammenlignet en finsk bestand som trolig har vært utenfor det viktigste gjøk–rørsanger-samspillet i omtrent hundre år, med en siciliansk bestand der seleksjonspresset fra gjøk antas å ha vært avslappet langt lenger.
Studien undersøkte om tilsynelatende svekkede forsvar fortsatt kunne aktiveres gjennom sosial informasjon. Ved hvert reir presenterte forskerne en modell av gjøk og simulerte deretter at nabofugler mobbet enten en gjøk eller en kontroll. De målte mobbeatferd og testet også om hunnene avviste kunstig innlagte fremmede egg.
Bare finske fugler som allerede mobbet økte responsen
Ved den første presentasjonen av gjøkmodellen mobbet 36 % av parene i Finland og 13 % på Sicilia. Sosial informasjon om gjøk gjorde ikke at signifikant flere par begynte å mobbe i noen av bestandene.
I Finland var det likevel ett tydelig tegn på bevart sosial respons. Blant parene som allerede hadde reagert på gjøkmodellen, økte sosial informasjon om gjøkefare intensiteten i mobbingen. Den samme effekten ble ikke påvist på Sicilia. Forfatterne tolker det finske resultatet som tegn på at noe av den sosiale responsen fortsatt er bevart etter rundt hundre år uten regelmessig parasittisme. Den enda svakere responsen på Sicilia er forenlig med et langt lengre fravær av seleksjonspress, men forfatterne understreker at Sicilia ikke alene viser tap av et tidligere sterkt forsvar fordi bestandens historiske eksponering for gjøkparasittisme er mer usikker.
Avvisningen av fremmede egg var fortsatt lav eller fraværende
Sosial informasjon gjenopprettet heller ikke sterk eggavvisning. Ingen av bestandene avviste de brunflekkede modelleggene som var laget for å ligne gjøkegg i dette vertssystemet. Rørsangerne på Sicilia aksepterte også alle de tydelig avvikende blå modelleggene i de aktuelle forsøkene.
Finske fugler avviste enkelte blå egg, men andelen var nesten identisk enten de hadde fått sosial informasjon om gjøk eller kontrollbehandlingen: 24 mot 22 %. Behandlingen ga dermed ingen signifikant økning i eggavvisning.
En kontrast til bestander som fortsatt utsettes for gjøk
Forfatterne sammenligner resultatene med rørsangerbestander som fortsatt parasitteres av gjøk. I slike bestander kan lignende eksperimentell sosial informasjon øke mobbingen og gi en langt sterkere økning i eggavvisning. Det finske resultatet gir derfor det tydeligste beviset på at både vertsforsvar og evnen til å bruke sosial informasjon til å justere dette forsvaret kan svekkes når seleksjonspresset fra reirparasittisme avtar. De sicilianske fuglene viste enda svakere forsvar, men deres langsiktige evolusjonshistorie er mindre sikker.
Studien viser at når en parasitt forsvinner fra deler av vertens utbredelse, kan det påvirke mer enn hvor ofte angrep skjer. Selve forsvarsatferden, og evnen til å forsterke den etter å ha observert andre fugler, kan svekkes gjennom generasjoner. Forfatterne mener denne prosessen kan bidra til en geografisk mosaikk der samevolusjonen mellom gjøk og vert utvikler seg svært ulikt mellom bestander av samme vertsart.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.




